[msplum]

Sagaen om Isfolket var ikke kommet ut da jeg var 10 år, så jeg måtte nøye meg med Harlekin romanene, og Stjerneserien. Og der var det action! Tror ikke jeg tok mer skade av det enn jeg gjorde av M*A*S*H ( som jeg syns var dødsskummelt og løp ut og satte meg på gangen). Jeg har skjønt det der med M*A*S*H senere da, men jeg er kanskje litt treig.

Jeg var blitt 17 før jeg leste Isfolket. Jeg var da allerede blitt ganske litteraturkritisk og bok nr. 46 gikk i veggen da jeg var kommet ca halveis. Bok nr 47 ble aldri lest. Men drømmen om Heike vugga meg i søvn i mange år etterpå

Når det kommer til diskusjonen om god og dårlig litteratur, så vil jeg bare påpeke at selv ikke de lærde vet hva som skiller dem.

Man har prøvd seg på mange ulike metoder for å kunne (på en vitenskapelig måte) bestemme hva som er god litteratur. Enten det nå har handlet om språklige trekk, tilgjengelighet for allmuen eller bruk av metaforer. Enn så lenge har ingen av disse metodene lykkes.

Alle uttalelser om "god" eller "dårlig" litteratur er derfor helt subjektive meninger.