[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Ignite, her.

Enig. Jeg kan vel trygt si at jeg har bakgrunn som "rocker", men jeg griner av Rachmaninovs andre klaverkonsert. Folk er sammensatte,

Observer også at en del "stor" litteratur mister sin aktualitet gjennom tiden, mens en del er evig fengende og gyldig. Jeg liker denne tråden, mange bra innlegg.

Nr 2 er fantastisk ja..

Jeg mener den virkelig store, opphøyde kunsten er den som aldri mister sin gyldighet, og som er universell. Det være seg litteratur, musikk, billedkunst etc. Det er en grunn til at f.eks. Bach spilles fremdeles. Eller Sibelius` fiolinkonsert like godt kan få en 15-åring til å gråte som en 80-åring. For å ta et eksempel fra litteraturens verden: Dostojevskijs Brødrene Karamasov er skrevet i en helt annen tid, i et fundamentalt annet samfunn enn vårt, men har likevel stor gyldighet i vår tid. Det gjelder forøvrig alt jeg har lest av ham. Det er heller ikke intellektuelt vanskelig tilgjengelig, slik mange synes å tro (i så tilfelle er det intet annet enn trist).

Så finnes det masse litteratur, musikk etc som er god innenfor sin genre, sin tid, sin bruk. Hva som kvalifiserer til betegnelsen "god" her, vil nok være høyst subjektivt. Men det er rart med det - selv om mennesket ikke klarer å oppstille kriterier for hva som skal til for å lage virkelig stor kunst (herunder: litteratur), ser det ut til å være en slags udefinerbar fellesnevner for de evig gyldige verk: de har en slags universell "puls" i seg, et underliggende tema som uansett menneskets utvikling likevel ser ut til å være konstant. Kanskje er det ikke mulig å beskrive det så veldig presist, og det er emm. heller ikke nødvendig. De store verk overlever og består ganske enkelt i kraft av seg selv - og det er kan hende det beste (og eneste) kriterium?