[Marita]

Jeg synes egentlig ikke jeg mangler respekt for kostholdet mitt blant familie og venner. Bestemte meg med en gang for å være veldig åpen og ærlig om kostholdet jeg kjører nå og hvorfor, for å på den måten for det første bli forstått og for det andre slippe å havne i situasjoner som tvinger meg til å sprekke fordi det ikke finnes alternativer som blir riktig for meg! Synes det har gått fint, vennene mine legger seg ikke så mye oppi hva jeg spiser, og familien synes det er interessant - selv om de ikke forstår maten enda..
Jeg bor hjemme i ferien nå, og mamma er vel den som virkelig prøver å forstå.. snur alle pakninger på butikken og sier "Hvilket tall skulle jeg se på igjen???" Resten av familien her i huset spiser gjerne maten tilpasset lavkarbo for meg, igår lagde jeg ziggy's tomatsuppe til hele gjengen her, og i helga spiste vi taco.. de syntes tilogmed maten var bedre enn posematen (selvfølgelig er den det! )
Besteforeldrene mine synes jeg går ned i vekt for fort, og synes det er merkelig at jeg går ned av det jeg spiser.. også synes vel bestemor det er rart å ikke kunne servere meg kaker og snop sånn som hu pleide før kuren
Tror det som er lurt når man velger et lavkarbokosthold er å sørge for at de som er mest kritisk rundt en får lov å smake på maten du spiser, sånn at de selv "oppdager" at den ikke er så kjip og kjedelig som mange kan tro den er. Når jeg eksperimenterer med ny mat, får alle seg en smaksprøve om det er f.eks kake/brødmat, og middagene blir jo alle offisielle prøvekaniner på her i huset.. Tror nok jeg har endret endel holdninger i familien ja sånn sett.. og nå skal jeg snart invitere nærmeste familie på en forsinket bursdagsfeiring for meg i form av grilling og kos - selvfølgelig både med høykarbo og lavkarboalternativer på bordet