Sukkerzpinn - jeg begynte på eurodietten i starten av mai, og gikk over på ketogen mat en uke før det igjen. Nå begynner det virkelig å synes at kroppen forandrer seg - satt og så på lårene og knærne mine halve kvelden på søndag - det ser jaggu ut som jeg har begynt å få dameknær - sånne pene!!! (Har selvsagt kun gått i kort kjole siden den oppdagelsen ) Og kjære dere andre nye - alle vi her inne vet hvordan det er når man sjokkert oppdager hvor man har endt opp... Men det sjokket gir en noe også - det gir en fortvilelse nok og reaksjon nok til å innse at enten begår man selvmord bevisst ved hjelp av mat - eller så fikser man problemet. Det at dere er her inne forteller at dere ikke valgte det matinduserte selvmordet - gratulerer! Jeg var gedigen da jeg startet omleggingen av kostholdet mitt. Jeg veide rundt 150 kilo og jeg ble skikkelig anpusten av å reise meg fra godstolen... Jeg begynte med å legge om til et forsiktig Lindberg-kosthold. Og etter en måned ønsket jeg å begynne å trene. Og jeg da - som var fritatt fra gym hele videregående på grunn av vekta... Formen var elendig så jeg begynte med ti minutter på ergometersykkel hver dag foran tv - og meget rolig tempo. Nå går jeg på eurodietten for å ta av de siste tyve kiloene ned til helt normal vekt. Jeg føler meg fantastisk. Jeg får komplimenter fra menn!!!!!! Det har virkelig ikke vært noe jeg har vært bortskjemt med før. Og jeg sykler fem-seks mil, noen ganger mye mer, på den kule raceren min og det kjennes ut som jeg kan erobre verden hvis jeg vil. Selvtilliten er en helt annen enn den var, og jeg har gått fra militærstøvler og palestinaskjerf (ja - jeg var et syn kan du tro...) til kjoler og nette små sandaler isteden. Dette kan dere få til også - det er bare å innse at livet med bakst, brød, sjokolade, poteter osv er over... Og at man må spise mat og ikke sulte seg. Lykke til alle sammen!
