[Nike]

For det første: Når blader som Det Nye har artikler om ortoreksi, anoreksi, bulimi eller andre spiseforstyrrelser, klarer jeg ikke at det alvorlig - de hiver seg på en hype - "nå er det en ny spiseforstyrrelse som er inn" - og det hele fremstår emm som komisk , ettersom blader som dette er av de fremste markørene hva gjelder kroppsidealer og "sunnhetstyranni".

Det som irriterer meg mest er dog at man trekker frem Atkins-dietten o.l. som de største synderne her. Det er i beste fall skivebom. Mennesker som begynner på Atkins, ketolyse o.l. har for det første gjennomgående allerede et anstrengt forhold til mat og vekt - kostholdendringene er i så måte en metode å frigjøre seg fra matens kontroll på, ikke omvendt. Når det gjelder ortoreksi er dette en reell forstyrrelse, men jeg tør påstå at de som rammes neppe sverger til fettrike dietter som dette. Fettfrykt er vel snarer et kjennetegn ved denne forstyrrelsen, ofte sammen med sukkerangst, og det er klart at det da kan føre galt av sted. Noen blir også sykelig opptatt av tilberedning av maten, at maten skal være økologisk og ren etc.

Ironisk nok opplever svært mange med spiseforstyrrelser å bli bedre på et lavkarbo kosthold. Man blir ikke mentalt syk av å kutte ut poteter og brødmat, men samfunnet har et sykelig forhold til hvordan mat skal brukes og ikke brukes. Man er ikke nødvendigvis forstyrret bare fordi man ikke har behov for kake i alle festelige anledninger, eller har med seg en kotelett fremfor brødskive i lunsjen. Kompetansen på denne type problematikk er dessverre fortsatt svært mangelfull.