Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.
Virker?
Hvor høy virkningsgrad har de forskjellige varianten, og hvor har du evt. fått de tallene fra? *nysgjerrig*
Derfor jeg sier veiinga en gang i uka er en fin målestokk for å finne et mål på hvordan dette fungerer for den enkelte 
Tror du havner på tynn is om du baserer deg på at ingen av kurene her virker for noen, de fleste kurene her virker for alle!
Veie seg selv etter hvert måltid, hvor har du det fra? Jeg håper ikke noen her på dette forumet har oppfattet at det er det jeg taler for?
Det ble vel nevnt å veie seg for å finne ut hvordan kroppen reagerer på visse typer mat, og da antar jeg den veiinga foregår en tid etter et måltid? Hvis det er feil, korriger meg gjerne 
Du argumenterer nesten som om mennesket ikke hadde en hjerne og kan tenke selv. Mener du at man skal lese en bok, og blindt følge det som står der uten å stille noen som helst spørsmål hverken med utforming eller innhold? Mener du virkelig at man som menneske profitterer på å legge igjen den kritiske sansen i nattbordskuffen og la den bli der? Helt greit at lavkarbo er en permanent kostholdsomlegging og at de forskjellige tilbyderne av løsninger der promoterer dette bla. for å fremme salget og øke suksessprosenten. Jeg er imidlertid nok så kritisk til at dette skal være en hvilepute alla, jeg slipper å legge om kostholdet mitt, for det har boka mi allerede gjort for meg. Jeg trenger ikke lære noe jeg, for jeg kan jo bare lese fra gang til gang, og i bibelen står det bla. bla. bla.
Maten er ganske enkel på lavkarbo, så for min del var bare boka en bekreftelse av hva jeg visste fra førav. Å undervurdere hva man selv vet innerst inne, er ikke noe smart trekk - vi vet alle, INNERST INNE, hva slags mat som er bra og hva slags mat som er mindre bra for oss! Personlig gikk jeg opp i vekt pga overspisning, så for meg er det å lære riktige porsjoner igjen og få et riktig forhold til mat på den måten det viktigste. For andre kan det være å lære å spise riktig mat i det hele tatt - f.eks etter å ha gått opp i vekt fordi de har spist for mye junkfood og sukkervarer!
Poenget mitt var at bøkene er såpass klare ledetråder for et kosthold som vil korrigere matvanene tilbake til en livsstil som er sunn og helsemessig forsvarlig at en ikke trenger bruke mål som vekt for å finne ut om man er på riktig vei For eksempel kan vi jo ta meg igjen, jeg spiser mindre porsjoner og er aldri sulten, noe jeg var konstant før jeg begynte på kuren - jeg har "lært" meg å porsjonere maten til megselv på nytt, og på den måten vet jeg hvor mye jeg trenger - uten å måtte gå på vekta/bekymre meg for vektøkning igjen.
Nei jeg argumenterer for at man tillegner seg kunnskap om sin egen kropp, og at man holder fokus på det man driver med. Dette for å øke mestringsgraden, de gode følelsene og det gode i livet generellt.
Selvfølgelig KAN man gjøre det ved ukentlige veiinger også, men mitt råd til nye er fremeles daglig veiing. Men jeg lytter gjerne til gode argumenter for hvorfor jeg bør bytte standpunkt. Men som dere sikkert allerede har forstått, så holder det ikke med at det er mer spennende, at man kan bli lei seg av vektøkning eller at man ikke trenger å veie seg fordi det står i boka. Dette er argumenter, men jeg synes ikke disse er særlig hardslående. Mer som en litt dvask puselanke som dasker meg klissent på kinnet. Huff, nå begynner jeg å tenke kanin igjen vettu. Det er nok alle de turene på badevekta som gjør meg litt ekstra tullerusk i dag... ;-p
Det er mange måter å tilegne seg kunnskaper om egen kropp på. Du velger tydeligvis vekta, jeg velger å gå frem på en annen måte. Det er faktisk mulig å merke på kroppen hva maten gjør med en - og korrigere kostholdet deretter. Det handler vel i dette tilfellet litt om hvordan type kontakt man har med sin egen kropp - jeg trenger ikke gå på vekta for å finne ut hvilken mat som er rett og gal for meg Samtidig er jeg i troen på at det med overfokus på vekt kan både gi stress mens man er i en prosess der man vil ned i vekt, og at en sånn overfokus kan resultere i at man glemmer de andre effektene - de viktige effektene - av en kostholdsomlegging i form av mer energi, bedre helse osv. Derfor jeg sier at hvis man veier seg en gang i uka får man en målestokk og motivasjonsfaktor å gå etter - men samtidig er ikke fokuset og "presset" så hardt! Tror det er viktig å kunne leve normalt utenfor badevektens verden i de 6 døgnene mellom hver veiing, sånn at man også etter man er ferdig med vekttapet fortsatt kan kose seg med maten og livet, uten å føle at badevekta roper mot en fordi man går opp 500gram en uke og ned 400 den neste.. skaper mer stress, ikke sant?
Enig. men selv med god begrunnelse for hva og hvordan man bør spise så er alle forskjellige, og jeg tror folk reagerer veldig forskjellige på kostholdet som presanteres i feks. ketolyse også. Dermed ser jeg det som en fordel med daglig veiing også her, men folk må gjerne gjøre som de vil. Det eneste jeg ønsker er å kunne gi det beste rådet til nybegynnere som vil legge om kostholdet til en varig livsstilendring. Så langt synes jeg det er å anbefale daglig veiing, og dersom man ikke klarer å gå på vekta uten å bli lei seg og deppa, så skal man etter min mening kontakte en psykolog for å få endret et merkverdig tankemønster som er hemmende i livsutfoldelsen. Så fremt det ikke var en reel grunn til å bli lei seg da, men det vet man jo ikke før man har endel kunnskap knyttet til dette.
Siden du nevner ketolyse, tar jeg utgangspunkt i det på dette punktet. Dersom man hadde gått inn for å spise etter ketolyse-filosofien for å gå ned i vekt på 1-2-3, så kan jeg forstå argumentet med å veie seg hver dag. Problemet kommer bare ved det at i denne fasen er de "nye" de mest sårbare på kuren, og en daglig veiing kan ende med motløshet og stress for de som ikke får resultatene med en gang - og da gir de opp? Vi er jo, som du sier, bygd forskjellig, og hvordan folk reagerer på å være i ketose er tilsvarende forskjellig - noen går ned 5 kilo første uka og noens kropper får sjokk og tviholder på vekta i begynnelsen 
Derfor er mitt standpunkt fra min egen tid som nybegynner og mitt råd til andre nybegynnere å heller bruke ketostixene som målestokk for om man gjør ting riktig - og utsette veiingen til man har sin ukentlige veiedag! Det er faktisk ikke så lenge mellom hver veiedag når man veier hver uke heller, å la kroppen få tid til å justere seg inn til det nye kostholdet og til ketosen skader faktisk ikke..
Kan du fortelle meg hva som er sykt med det? Er det å pusse tennene hver kveld også sykt i dine øyne?
Pusser jeg ikke tenna en kveld, får det konsekvenser i form av økt kariesbelegg på tennene, og jeg er mer utsatt for hull osv, pluss en HESLIG ånde neste morgen. Hvis jeg ikke veier meg en dag skjer det.. ingenting? Ja, jeg vet du mente det mer som et bevis på vaner som ikke er sykelige kun fordi vi gjør dem flere ganger om dagen - men jeg akter å gjøre meg vanskelig siden det var et dårlig og lite treffende argument Det koker ned til det samme uansett: jeg er da såpass klar over hva jeg putter i meg at jeg ikke trenger kjøre kontroll på megselv i form av veiing hver kveld - er ikke du? Jeg vet tannpleien min ikke blir god nok om jeg ikke pusser tenna, derfor pusser jeg tenna.. jeg vet at kostholdet mitt er godt nok - derfor trenger jeg ikke veie meg!
Vel, for noen finnes slike grunner, men langt fra for alle. Det du beskriver her er jo en erfaren ringrev som har hoppet rundt i manesjen i mange år. Ikke en nybegynner med overvekt som ønsker å få et best mulig råd. Det er jo litt forskjell på det da...
En nybegynner med overvekt bør ikke hive seg ut i en kostholdsomlegging uten å ha noen bakgrunn og filosofi for det han/hun skal gjøre for å legge om kostholdet som en del av en endring i livsstilen. Derfor er det så kjekt at vi har alle disse forskjellige metodene/filosofiene for å legge om kostholdet vårt - vi kan alle finne en som passer oss, lese litteraturen om det kostholdet og justere oss deretter. Nok en gang vil jeg trekke frem det at vi alle vet, innerst inne, hva som er riktig og gal mat, og at litteraturen vil fungere som en ledetråd, en bekreftelse på det man allerede vet og en begrunnelse for hvorfor man skal spise sånn som filosofien tilråder. På den måten fanges en allerede opp av, hva jeg vil tørre å si er et rammeverk for hva man skal og ikke skal spise - og sålenge man holder seg innenfor rammene (og i de tilfellene man skal være i ketose, er i ketose), er det ingen grunn til å veie seg hver dag. Det vil jo bare øke stresset og prestasjonspresset på mennesker som allerede føler mye skam fordi de veier så mye som de gjør, og kanskje føler man også et press om å gå ned i vekt både fra segselv og andre? Husk at vi som innser vi trenger en kostholdsomlegging (både motivert av vekt, størrelse og generell helse) er mer emosjonelle enn rasjonelle når det kommer til kropp og størrelse, og JEG tror det bare vil skape en ekstra negativ omgivelse til det som kan være en hyggelig og trygg start på et bedre liv!
Med vennlig hilsen gEm!