Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Derfor jeg sier veiinga en gang i uka er en fin målestokk for å finne et mål på hvordan dette fungerer for den enkelte Tror du havner på tynn is om du baserer deg på at ingen av kurene her virker for noen, de fleste kurene her virker for alle!
Jeg hevder kun at enkelte metoder øker oddsen for suksess mer enn andre, og at du begynner med å se svart hvitt på dette er litt pussig. virkeligheten er jo et sted mellom "ingen" og "alle".
Opprinnelig lagt inn av Torwald
Veie seg selv etter hvert måltid, hvor har du det fra? Jeg håper ikke noen her på dette forumet har oppfattet at det er det jeg taler for?
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Det ble vel nevnt å veie seg for å finne ut hvordan kroppen reagerer på visse typer mat, og da antar jeg den veiinga foregår en tid etter et måltid? Hvis det er feil, korriger meg gjerne
Det er for øvrig korrekt i den forstand at jeg selv foretrekker å veie meg hver morgen, hverken mer eller mindre. Å veie seg i løpet av dagen gir jo større usikkerhet mht. ulikt inntak av mat etc. Det er på en måte usikkert nok som det er, så morgenen fungerer best for meg. Gjerne etter å ha vært på do først. Det å veie seg umiddelbart etter å ha inntatt et måltid vil jo ikke gjøre meg i stand til å se noe som helst mønster mht. mitt matinntak, så jeg ser ingen verdi i det. Det er ikke sånne kortsiktige ting jeg tenker på. Jeg har et litt lengere perspektiv på ting.
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Maten er ganske enkel på lavkarbo, så for min del var bare boka en bekreftelse av hva jeg visste fra førav. Å undervurdere hva man selv vet innerst inne, er ikke noe smart trekk - vi vet alle, INNERST INNE, hva slags mat som er bra og hva slags mat som er mindre bra for oss!
Gjør vi det? Dette vil jeg gjerne høre mer om. Er dette en kunnskap vi blir født med, er den gitt oss i gave fra oven, eller hvordan henger dette spennende og overnaturlige fenomenet i hop? Jeg lytter øre! 
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Poenget mitt var at bøkene er såpass klare ledetråder for et kosthold som vil korrigere matvanene tilbake til en livsstil som er sunn og helsemessig forsvarlig at en ikke trenger bruke mål som vekt for å finne ut om man er på riktig vei For eksempel kan vi jo ta meg igjen, jeg spiser mindre porsjoner og er aldri sulten, noe jeg var konstant før jeg begynte på kuren - jeg har "lært" meg å porsjonere maten til megselv på nytt, og på den måten vet jeg hvor mye jeg trenger - uten å måtte gå på vekta/bekymre meg for vektøkning igjen.
Greit nok at man ikke "trenger" badevekten i det hele tatt. Poenget mitt er at daglig veiing øker oddsen for en suksessrik gjennomføring. Hverken mer eller mindre. At folk får dette til uten badevekt er ikke noe argument mot at det evt. finnes mer effektive løsninger for å nå målet.
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Det er mange måter å tilegne seg kunnskaper om egen kropp på. Du velger tydeligvis vekta, jeg velger å gå frem på en annen måte.
Flott. Jeg må jo også samtidig si at man kan faktisk tilegne seg kunnskap om egen kropp på flere punkter. Det er nemlig ikke slik at jeg utelukkende stirrer på badevekten min. Det regner jeg imidlertid med at du er veldig klar over. 
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Det er faktisk mulig å merke på kroppen hva maten gjør med en - og korrigere kostholdet deretter. Det handler vel i dette tilfellet litt om hvordan type kontakt man har med sin egen kropp - jeg trenger ikke gå på vekta for å finne ut hvilken mat som er rett og gal for meg Samtidig er jeg i troen på at det med overfokus på vekt kan både gi stress mens man er i en prosess der man vil ned i vekt, og at en sånn overfokus kan resultere i at man glemmer de andre effektene - de viktige effektene - av en kostholdsomlegging i form av mer energi, bedre helse osv. Derfor jeg sier at hvis man veier seg en gang i uka får man en målestokk og motivasjonsfaktor å gå etter - men samtidig er ikke fokuset og "presset" så hardt! Tror det er viktig å kunne leve normalt utenfor badevektens verden i de 6 døgnene mellom hver veiing, sånn at man også etter man er ferdig med vekttapet fortsatt kan kose seg med maten og livet, uten å føle at badevekta roper mot en fordi man går opp 500gram en uke og ned 400 den neste.. skaper mer stress, ikke sant?
Nei, jeg er ikke enig i at dette skaper mer stress. Jeg vil også faktisk gå så langt som å påstå at det reduserer stressnivået hos de fleste mennesker. Før jeg går nærmere inn på dette må vi først avklare noen begreper, slik at dere forstår hva jeg legger i dette.
Du påstår at sannsynligheten for stress øker ved daglig veiing. Videre påstår du at det blir et hardere press. Du sier også at man kan kose seg med maten og livet ved å kun veie seg en gang i uken. Dette er jo i og for seg greit nok, men som du sikkert allerede har forstått skal du få motbør.
Stress beskrives som en situasjon som kan være både positiv og negativ. Positivt stress gjør at man anstrenger seg, og at man gjør sitt ytterste. Dette er ikke nødvendigvis noe som er negativt, snarere tvert om. Stress av negativ karakter er stress som oppstår som en følge av manglende mestring. Når folk ikke vet hva de skal gjøre for å løse opp i floken eller på annen måte klarer å håndtere situasjonen. Langvarig negativt stress kan gå over til panikk, og stress unngås ved løsningsorientert tenkning.
Hva vil det så si at det blir hardere press? Min første innskytelse er å si at det som gjør at jeg blir presset, er de samme tingene som etterhvert kan føre til at jeg blir stresset, nemlig om jeg ikke finner løsning på det som "plager" meg. En av grunnene til at jeg synes daglig vektmåling er fint er fordi kunnskapen gir meg innsikt, som igjen gir meg løsning, som igjen fjerner presset, slik at det aldri blir til det stresset. Men fokus må jeg altså ha. Er det ikke logisk?
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Siden du nevner ketolyse, tar jeg utgangspunkt i det på dette punktet. Dersom man hadde gått inn for å spise etter ketolyse-filosofien for å gå ned i vekt på 1-2-3, så kan jeg forstå argumentet med å veie seg hver dag. Problemet kommer bare ved det at i denne fasen er de "nye" de mest sårbare på kuren, og en daglig veiing kan ende med motløshet og stress for de som ikke får resultatene med en gang - og da gir de opp? Vi er jo, som du sier, bygd forskjellig, og hvordan folk reagerer på å være i ketose er tilsvarende forskjellig - noen går ned 5 kilo første uka og noens kropper får sjokk og tviholder på vekta i begynnelsen Derfor er mitt standpunkt fra min egen tid som nybegynner og mitt råd til andre nybegynnere å heller bruke ketostixene som målestokk for om man gjør ting riktig - og utsette veiingen til man har sin ukentlige veiedag! Det er faktisk ikke så lenge mellom hver veiedag når man veier hver uke heller, å la kroppen få tid til å justere seg inn til det nye kostholdet og til ketosen skader faktisk ikke..
Her må jeg bare ta av meg hatten. For dette med ketostix er et argument som jeg faktisk kjøper. Til de som er helt ferske og skal lære å holde seg i ketose er det første budet å følge stixen, mer enn vekten som sådan.
Jeg synes imdlertid ikke vi skal la badevekta fyke av den grunn. Jeg tror fokus på stixen til å begynne med og samtidig også notere ned vektutviklingen. Gjerne med ukentlige målinger til å begynne med, til man har fått den grunnleggende forståelsen i forhold til å holde seg i ketose. Men på ett eller annet tidspunkt, så er folk modne for daglig veiing, slik at de på litt lengere sikt kan skaffe økt kunnskap. Jeg sier ikke at veiing er eneste løsningen, jeg sier den er en av flere viktige instrumenter på livets dashboard. Og jeg erkjenner at dette ikke passer for alle, men jeg hevder like vel at det er den mest effektive metoden for å nå målet!
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Det koker ned til det samme uansett: jeg er da såpass klar over hva jeg putter i meg at jeg ikke trenger kjøre kontroll på megselv i form av veiing hver kveld - er ikke du? Jeg vet tannpleien min ikke blir god nok om jeg ikke pusser tenna, derfor pusser jeg tenna.. jeg vet at kostholdet mitt er godt nok - derfor trenger jeg ikke veie meg!
Kontroll høres liksom så strengt ut. Når jeg veier meg, hver morgen, en gang i døgnet, ikke slavisk da jeg hopper over en dag i ny og ne når det passer seg sånn, så føler jeg liksom ikke helt at dette er noen sånn tvangsgreie. Jeg gjør det fordi jeg har lyst, fordi jeg ønsker å sikre vektutviklingen og fordi jeg profitterer på det. Fokus, nok en gang.
Dette blir et litt sånn Emil i Lønneberget argument. Han kunne nok også fått seg til å si at: "Jeg vet at tannpussen min er god nok, så jeg trenger ikke pusse tennene mer enn en gang i uken".
Opprinnelig lagt inn av Torwald
Vel, for noen finnes slike grunner, men langt fra for alle. Det du beskriver her er jo en erfaren ringrev som har hoppet rundt i manesjen i mange år. Ikke en nybegynner med overvekt som ønsker å få et best mulig råd. Det er jo litt forskjell på det da...
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
- og sålenge man holder seg innenfor rammene (og i de tilfellene man skal være i ketose, er i ketose), er det ingen grunn til å veie seg hver dag. Det vil jo bare øke stresset og prestasjonspresset på mennesker som allerede føler mye skam fordi de veier så mye som de gjør, og kanskje føler man også et press om å gå ned i vekt både fra segselv og andre? Husk at vi som innser vi trenger en kostholdsomlegging (både motivert av vekt, størrelse og generell helse) er mer emosjonelle enn rasjonelle når det kommer til kropp og størrelse, og JEG tror det bare vil skape en ekstra negativ omgivelse til det som kan være en hyggelig og trygg start på et bedre liv!
Du jeg er enig i at stixen er første bud. Jeg holder like vel en knapp på daglig veiing, som da inntrer etter en periode, fordi man ønsker å lære mer om den direkte sammenhengen med hvordan kroppen oppfører seg. Kan man lage fine presentasjoner med grafer etc. i excel, så blir det ekstra motiverende. Når man er så rutinert at dette flyter av seg selv, så kan man sikkert gå tilbake til ukentlig veiing også. Så lenge dette fungerer så er det jo vel og bra!
Opprinnelig lagt inn av Marita, her.
Jadajada det ble langt, men det får du bare tåle! Hehe..
Det går helt fint vettu... Jeg er jo ikke kort selv, så... ;-p