[Manina]

For meg har det vært veldig delt.
I mitt tilfelle dreier det seg utelukkende om helsa, så jeg har ikke denne "slankeunnskyldningen" som mange tross alt godtar; dog bare for en viss periode. (Til vekta er normalisert, da skal de plutselig måtte spise alt som opprinnelig gjorde at de la på seg i første omgang... Ikke særlig logisk!) De skjønner ikke at det faktisk kan være sunt med lavkarbo, fordi det strider mot alt de tidligere har lært.
Folk er vant til at jeg er "vanskelig" i matveien, i og med at jeg har matintoleranser og hadde ekstremt reaktivt blodsukker før jeg la om. Dermed måtte jeg spise støtt og stadig, og det var jo ikke alltid så beleilig...
Nå behøver jeg ikke å spise så ofte, men det er stor forskjell på hvem som forstår at jeg har godt av det, og andre som egentlig ikke ønsker å sette seg inn i saken. Det er jo et valg jeg må respektere, men det gjør det tross alt vanskelig for meg å gå på besøk til noen som lever på ekstremt fettfattig og høykarbokosthold. For jeg har ikke lyst til å kompromisse med helsa mi, men da blir jeg noen ganger nødt til å være "uhøflig, utakknemlig, sær og vanskelig", sett fra deres øyne. Dermed lar jeg det være der og da...
Heldigvis har jeg noen i familien som har lagt om til lavkarbo, og hatt en stor vektnedgang av det, så det gjør det lettere.
Ennå er vi jo i et sterkt mindretall, men etter hvert vil informasjon om det helsemessige ved dette kostholdet nå stadig flere. Det er viktig at vi understreker det helsemessige også, ikke bare at man får justert vekten ved dette kostholdet.
Jeg har sett flere her som sier "...men han er jo tynn, så han tåler det jo..." og lignende ting. Man tåler det ikke nødvendigvis selv om man er tynn, noe du Elisabeth33 og jeg har erfart.
Det er bare at man ikke vil koble mat og helse sammen, annet enn at "mettet fett er skadelig". Og det er det jo ikke... så det er kanskje ikke så rart at folk blir forvirret, når det etablerte er skjønt enige om dette.

Selv synes jeg at kostholdet mitt er veldig enkelt. Det er naturlig og inneholder ikke sterkt bearbeidete og raffinerte produkter. Ingen lettprodukter eller kunstige erstatningsprodukter. Det betyr mer matlaging, men også mer overskudd og lyst til å gjøre det. Og så kan jeg gå lenge på et måltid, i stedet for å trykke i meg høykarbomat hele tiden, som disse "kostholdsekspertene" påstår er sunt!
Hm, dette ble langt, men fikk bare behov for å skrive litt om dette...

Et poeng til slutt: Det er viktig at vi respekterer våre valg selv, selv om ikke omgivelsene alltid gjør det! Når vi godtar at vi må være litt annerledes fordi vi har godt av det, så vil andre også måtte godta det med tid og stunder. Dersom vi stadig svikter våre egne behov for å tilfredsstille andres behov for å servere pasta, snop, brød og kaker, så vil det ta mye lenger tid, fordi da tror alle at det er greit å skeie ut i ny og ne. (Dvs. kanskje hver dag, om man er veldig sosial! )