[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Manina, her.

Et poeng til slutt: Det er viktig at vi respekterer våre valg selv, selv om ikke omgivelsene alltid gjør det! Når vi godtar at vi må være litt annerledes fordi vi har godt av det, så vil andre også måtte godta det med tid og stunder. Dersom vi stadig svikter våre egne behov for å tilfredsstille andres behov for å servere pasta, snop, brød og kaker, så vil det ta mye lenger tid, fordi da tror alle at det er greit å skeie ut i ny og ne. (Dvs. kanskje hver dag, om man er veldig sosial! )

Et utrolig godt poeng!

Jeg har mest møtt respekt for kostholdet mitt, om det bare er sånn at de jeg omgir meg med er mer opplyste eller åpne, vet jeg ikke. Men jeg får mer nysgjerrighet enn negativ oppmerksomhet. Jeg er nok litt som Nellie på det punktet, at jeg gir blanke i hva folk mener. Men jeg kan alltids sette folk på plass. Blant annet så er det en dude på jobben som spiser fettblokkere, og er redd for at han blir syk av gammel sau (fårikålproblematikk liksom). Jeg kan ikke annet enn å le litt i skjegget, mens jeg mesker meg med mine feite ostelasagne-rester i lunsjen på jobb

Noen skal alltids mase i vei om fett og kolesterol, men det merkes fort hvor lite de vet om det bare jeg stiller noen litt avanserte spørsmål, og det trigger også en viss nysgjerrighet.
Jeg har kolleger som backer meg opp i min kostholdsfilosofi, når andre kommer med unnskyldninger når de har majones på makrellen i tomat på brødskiva, så kan det komme svar på tiltale, som "kjære deg, det er tross alt brødet du blir feit av, bare spør Jorun"