[Nike]

Dersom man allerede teller kalorier eller karbohydrater eller fett eller veier sin mat eller trener for å forbrenne et visst antall kalorier etc., kan jeg virkelig ikke se at det å veie kroppen sin skulle være det som får et menneske til å styrte inn i besettelsen.

Når det gjelder spiseforstyrrelser - siden det så ettertrykkelig er brakt inn i tråden - er dette for det første et svært så ullent begrep. Etter mitt skjønn foregår det her - som på en rekke andre områder i samfunnet - en overdiagnostisering og mental sykeliggjøring av tilstander som rent fysisk er helseskadelige, men som ikke trenger å bunne i et forstyrret hode. Å spise mer/mindre enn hva godt er, eller spise mer/mindre enn hva som anses normalt, er ikke ensbetydende med at man har et sykelig forhold til mat. Det er ikke slik at alle som er tynnere eller tykkere enn hva godt er, er besatt av mat, eller er i faresonen for å utvikle en spiseforstyrrelse. De som først og fremst er i faresonen, har ofte en del fellestrekk som overhodet ikke har med mat eller vekt å gjøre. Å si at det å veie seg (ofte) dermed utsetter den gjengse "slanker" for risiko for å utvikle et sykelig forhold til vekt, mener jeg derfor blir feil. Det er vel i så tilfelle slankingen i seg selv som er potensielt farlig.

Det er faktisk slik at de fleste mennesker ikke utvikler spisefortyrrelser. Og her synes jeg Thorwald har et poeng - vi kan ikke komme med generelle anbefalninger eller råd basert på en minoritet med potensiale for å utvikle matbesettelser. Hvorvidt mennesker med spiseforstyrrelser bør veie seg overhodet kan man ikke generalisere om - til det er emnet for komplekst. Men det er jo ikke syke mennesker vi diskuterer her?

Nå er jeg av den oppfatning at også mennesker som har et helt uproblematisk forhold til vekt ikke nødvendigvis vil ha noe utbytte av å veie seg daglig. Til dette finnes mange grunner, de er nevnt tidligere i tråden og jeg gjentar dem ikke her. I all enkelhet synes jeg det er tilstrekkelig å peke på det helt innlysende: Hvorfor skal man veie seg oftere enn hva man har utbytte av og er komfortabel med? Uaktet potensielle forstyrrelser, - det er da dette det handler om vel?

Så vil jeg tilføye at det ikke er noen vitenskap hvor ofte et menneske bør veie seg. En gang i uken-regelen fremstår som nokså vilkårlig, og det at den har blitt en generell retninglinje ved ulike slankekonsept er ingen attest på at den er til det beste. Men som ved de fleste andre normer som bare har festet seg, uten noen helt åpenbar grunn, blir ett hvert avvik fra denne normen ansett som unormalt, ja kan hende sykelig eller manisk. Det kan det selvfølgelig være. Men slike symptom opptrer da sammen med andre symptomer, slik at det neppe vil være noe problem å isolere sykelige tilfeller fra de som lever helt uanstrengt med sin badevekt.

Vi skal huske på en ting: dersom man kaller folk syke, vil enkelte tro de er det. Det er også en form for forstyrrelser. Men de er skapt av et diagnosekåt samfunn, ikke av at man veier seg oftere enn naboen.