[Levita]

Tja, kan og kan...kunne :-) Dessverre har masse gått i glemmeboka grunnet lite praksis, men har lest mye litteratur på originalspråket tidligere, og har store planer om å komme meg bortover igjen, slik at jeg kan "finne igjen" språket.

Hva som har gjort at Russland har fostret så mange store kunstnere er et godt spørsmål. Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg innbiller meg at det må være landets kompleksitet og rike historie. Størrelsen på landet er av betydning, landets styresett opp gjennom tidene - tsarveldet med sin utbredte livegenskap, aristokratiet, de enorme forskjellene mellom rik og fattig, men også mellom rik og livegen, kommunismen med sine forsøk på å styre alle uttrykk i det offentlig, og tildels det private, rom. Folk har tildels vært svært religiøse, for så leve i en stat som ikke tillot religiøsitet. De har vært rike, for så bli fratatt eiendelene sine og i mange tilfeller til og med fengslet eller drept for sin tilknytning til de høyere samfunnslag. Naturen og de forskjellige kulturene har nok spilt en rolle. Det flate landskapet her vest for Ural, mens man i Kaukasus finner fjell og helt andre kulturer - muslimer, nomader osv. Dette har vært til inspirasjon for mange. Russland har vært veldig imperialistisk og opptatt av sin egen posisjon, samtidig som spesielt aristokratiet før kommunismen var veldig vestlig orienterte. Man har hatt motsetningen mellom de svært ortodokse kristne, gammelmodige og konservative, og de vestligvendte religiøse. Adelskapet snakket primært fransk, og ikke russisk. Sovjetstaten oppfordret til kultur, og støttet opp om balletten og musikken, og ikke minst sporten, da dette jo var god reklame utad og oppbyggende for innbyggerne.

Hmm...dette ble bare et virrvarr av tanker kastet ut en kveld jeg egentlig er for trøtt til å burde uttale meg om noe som helst. Og ikke ta noen av mine tanker for fakta, for det er mine egne små fablerier på spørsmålet

Forresten kan jeg anbefale en ørliten bok som heter "Nattely for en gylden sky", husker ikke forfatteren i farta, men kjøpte den på Ark. En helt utrolig historie om barnehjemsbarn i kommunismens tidlige år. Grusom og galgenhumoristisk, men samtidig en bok som gir litt innblikk i hvordan det kunne være i en tid hvor man flyttet hele folk til nye områder - enten man trengte folk et sted, eller av og til rett og slett fordi man ville bli kvitt noen...

Vel, vel, nok er nok, jeg er vel muligens i overkant interessert i Russland, og kunne holdt på med mine kaotiske tanker hele natta...