[niomi]

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Jeg var sliksom sønnen din da jeg var liten, bortsett fra at jeg ikke hadde reflux. men jeg har alltid vært kresen, alltid hatt lett for å brekke meg, og vært pysete på å prøve nye ting. Husker jeg måtte hamaten på fatet, og mamma brukte å si at det "bare var til pynt". Jeg har kommet meg utrolig siden jeg var lita, men mye av det jeg ikke ville spise har jeg faktisk funnet ut nå i voksen alder at jeg har intoleranse mot. Noe greide jeg aldri å venne meg til å spise, mens andre ting liker jeg nå. Jeg har alltid reagert mer på konsitens enn smak (feks gele er helt forferdelig, og følelsen når jeg knuser erter med tennene... men jeg spiser erterstuing) Jeg brakk meg av alt fra mat jeg fikk i munnen til å få kliss på fingrene...

Jeg tror vi hadde noen regler om å smake på minst tre ganger før det var lov å si at jeg ikke likte og slikt da...

Som å lese om meg omtrent, dette... Og med få unntak har det aldri vært smaken jeg har slitt med, men konsistens. Da jeg var liten brakk jeg meg av potet, mange typer kjøtt, de fleste typer fisk, erter, mais, for å nevne noe. Jeg er fortsatt veldig kresen på kjøttet og spiser kun helt rent kjøtt. Synd indrefilet er så dyrt! På koteletten spiser jeg f.eks. kun den lille runde rene kjøttbiten midt i, og av kylling klarer jeg kun kyllingfilet.

Det går seg nok til, skal du se. Men gjør for all del ikke som bestemora til ei venninne - hun tvang henne til å spise fisk, og venninna mi som nå er 30 år begynner fortsatt å brekke seg bare hun får fisk langt inn i munnen. Hun syns smaken er fantastisk, men hun klarer ikke for sitt bre liv å svelge det...