Ikke gi opp, Lavinia Det løsner til slutt Jeg rotet noe helt forferdelig i starten. Den første uka gikk alt strålende, gikk ned et par kilo i en jafs og store greier. Så fulgte en lang periode hvor ketosen kom og gikk og vekten snilet seg ned såvidt det var, sto stille, gikk opp osv osv. Til slutt sluttet jeg å måle på annet enn om hvorvidt jeg er sulten eller ikke, samt antall karber - i forhold til hva jeg tillot meg. Da begynte det omsider å røre på seg. Og nå går det sakte, sakte ned. Men det gjør ikke noe om det tar lang tid. Jeg skal jo spise sånn her resten av livet - og jeg planlegger et langt liv Jeg hadde noen ønskedrømmer om å bli strålende vakker før jul - kanskje enda fortere, men nå har jeg skjøvet de drømmene langt unna og bestemt meg for å ha det bra akkurat så pen som jeg er i dag - så får endringene komme når de kommer ;-) Men det hjelper til slutt altså - noen av oss trenger bare tid på å få ketosen til å spille på lag med kroppen helt.
