[amatøren]

Opprinnelig lagt inn av høna, her.

Ingenting motiverer meg! Gått på ketolyse-kuren 1,5 uke nå og allerede sprukket...
Ikke engang bryllup og baby da jeg er ferdig slanket motiverer meg!

Vi er litt i samme båt. Mange (og uoverkommelige) kilo som må vekk. Langt framme ligger løftet om en baby, men her og nå er det så langt fram at det er vanskelig å forestille seg at det går. Joda, jeg kjenner meg så godt igjen

Det som motiverer meg (og kanskje du kan ta noen av tipsene) er:
-at dette går relativr fort! Iallefall dersom man følger kuren ganske slavisk. Og etterpå er det en mildere form for diett som forhåpentligvis funker.
-Jeg har en med meg (mannen min), og det hjelper veldig!
- Maten er også en motivator. Jeg får bruke massevis av tid på kjøkkenet, og smør, fløte og rømme er jo fine ting å ha i rettene jeg tryller fram.
-man kan bake for eks lollipopbrødet (som jeg lagde i går - fortreffelig!!), og spise det med maaaaaasse pålegg på!! Digg
- I dag stramma ikke regnjakka over hoftene (juhu!!!) - og jeg har ikke holdt på lenge!
-Sprekkene planlegges nøye, sånn at vi ikke blir i sprekken. For eks skal vi kose oss på bursdagen til jenta vår - men ikke så mye at det går over stokk og stein. Neste sprekk blir i ferien til høsten (i oktober), da blir det litt ekstra og ellers finner vi veien mens vi går.
- Vi koser oss i helgene med noe ekstra lavkarbosnacks.
- Og vettu, det går mye bedre når man har vent seg til dette her. Man venner seg med å bruke tid på maten, man blir skikkelig mett - og man føler seg full av arbeidslyst etter en stund.
-Og der fremme ligger de helsegevinstene jeg vet kommer. Lavere vekt, letter å bevege seg, osv, osv. Og hver gang jeg får lyst på det kroppen min var vant til fra før, så tar jeg et glass vann og leser i ketolyseboka, ett eller annet sted, hehe.

Hjelper dette litt?
Masse lykke til!!