[Sophie]

Hei igjen, og takk for svar alle sammen.

Bruker denne tråden til å tenke litt motsatt av hva jeg gjør akkurat nå (som dere kan se i den andre tråden min).

Tilbake til min oppvekst, (det er vel barndomslæring som preger de fleste av oss).

Som tidligere nevnt, så har jeg vokst opp i ett hjem som er preget av det man har ment har vært sunt kosthold. Det har jo funket egentlig veldig bra for alle oss i familien.

Min mor la aldri noe restriksjoner på meg, som jeg kan huske, men det ble jo styrt av det generelle kosholdsprinsippet hjemme.

I vokseperioder kunne jeg spise 7 brødskiver på ett måltid, det var helt greit, men pålegg i kjøleskap var makrell i tomat, ost, skinke osv. Vi hadde aldri Nugatti og slike ting. Det var noe jeg kun spiste hos andre. Jeg tenkte ikke over det, slik var det bare. Mamma kunne gi meg nybakt brød med rømme og litt sukker på, DET var stas den ene gangen i mnd jeg fikk det. Jeg fikk kakao på kalde vinterkvelder etter lang vinterlek ute, men da sa mamma nei til smør på brødskiva. Desserer og kaker var festmat, men jeg fikk ingen restriksjoner når jeg var borte hos folk. Mamma og pappas filosofi var nok "spis det du trenger, spis til du er mett, men tenk deg litt om"

Jeg føler jeg vokste opp i ett bra hjem med tanke på kosthold. Vi spiste masse god mat, men skilte mellom hverdag og fest. Vi spiste rene produkter og mamma brukte god fløte i søndagssausen ellers brukte vi lite sauser. Kjøtt og fisk stekt i smør, poteter/ris/pasta og grønnsaker sto på menyen. Pizza spiste vi enkelte helger, kun hjemmelaget. Potetgull og litt sjokolade i en bolle fordelt på en familie kom frem på lørdagene. Ellers spiste jeg meg mett på normal mat. Savnet ingenting.

Dette fortsatte jeg naturlig med når jeg ble voksen, ingen problem. Var 20 når jeg flyttet hjemmefra, for å studere. Høyde 163, vekt 49kg. Litt lite, men jeg følte meg frisk og fin.

mellom 28-30 års alderen steg min machvekt til 51.5 kg, følte meg meget vel. Hadde samme kostholdsprinsipper, men alder og årevis med studentliv økte machvekten helt greit, alle sa jeg så bra ut. Jeg ønsket å ligge der. Jeg oppdaget først i voksen alder at min mor veide seg omtrent daglig (Det er aldri noen i familien som har vært på slankekur), hun sa hun gjorde dette for egendel, da det var lettere å korrigere 1 kg for mye enn 10 kg for mye. Gikk hun opp 1kg gjorde hun små restriksjoner på meny eller beveget seg mer.

Jeg tok til meg denne filosofi. Det fungerte supert. Hadde jeg ferier med for mye digg, korrigerte jeg det raskt og lett inn etterpå. Ingen forsakelse, alt kjentes supert ut.

I en alder av 35 ble jeg ravid, fikk store bekkenproblemer og måtte gå med krykker. La på meg rett i underkant av 25 kg, vanlig mat, men dobbelt/tre dobbelt av hva jeg var vant til + ingen bevegelse utover at jeg jobbet fullt (stillesittende jobb). 6mnd etter fødsel veide jeg 53 kg, uten å gå på slankekur. Apetetten var igjen normal og jeg kunne bevege meg normalt igjen.

Lå på 53 kg til jeg ble gavid igjen, følte det var litt for mye for meg og fettet lå på magen, men gjorde ingenting for å korrigere dette. 37.5år gammel ble jeg gravid igjen. La på nytt på meg fler og tyve kg av samme grunn som svangerskap nr 1. 6 mnd etterpå veide jeg 55 kg.

Nå er jeg snart 40. Vekten varierer mellom 54 (skjeldent) og 55 siden jeg gikk ned etter fødsel. Alt sitter kun på magen (fødte begge ganger barn på 4500 kg). Jeg føler meg ikke vel lengre.

Jeg begynner å lete på nett og kommer over disse sidene, det er en helt annen filosofi enn hva jeg har levd etter hele mitt liv. Føler det jeg leser her er riktig, men er også litt splittet (som dere nok forstår )

Jeg er forvirret. Jeg har vokst opp i ett "ikke slanke miljø", dette er ukjent land for meg, men jeg trenger å gjøre noe. Jeg ser jeg nå plutselig har fått noe som kalles ketolyse meny i hverdagen, mens Fedon kanskje er mest riktig for meg, men går jo ned på det jeg spiser nå, som igjen er helt anderledes tankegang enn hva jeg har vokst opp med. Forvirret JA.

I tillegg har jeg nå to barn. En på 4 og en på 1.5. Hittil har jeg introdusert min barndomsviten inn i deres mathverdag, men etter det jeg leser her blir det feil?

Jeg ønsker å gjøre det riktige for meg, vil og behøver for egendel og kvitte meg med det som er på magen. Samtidig, jeg er mor og vil at barna mine skal få ett naturlig, riktig kostholdsfilosofi hjemmefra

Men hva er denne filosofien nå