Takk Vibeke40. Jeg vet jeg egentlig har ett luksusproblem, derfor skammer jeg meg litt over mine innlegg.. Samtidig tenker jeg (ut fra minbarndomslærdom) at det er bedre og lettere å ta tak i disse tingene nå enn om jeg lar det balle på seg i 10 år til, uten å gjøre noe. Jeg har vokst opp i ett miljø der man ikke har hatt behov for å gjøre noe.. Men hva er riktig. Bare godta at jeg legger på meg, fordi uansett er vekta mi langt mindre enn de som sliter eller ta tak i det på et tidlig tidspunkt. Jeg har vokst opp med tanken på at det siste er nok best, men hvilken metode? Skal jeg også gjøre forandringer på kostholdet til mann og barn? De trenger jo ingen restriksjon ennå, men hva er best over tid? Hvilken filosofi er riktig for meg og min familie? Jeg har overhode ingen ønsker om å skape ett unødvendig fokus på kosthold og vekt hos mine barn, men ønsker at de får "det riktige valget" med seg i sin oppvekst. Men hva er det riktige valget? Synet mitt på dette har vaklet de siste dagene. Jeg har nå spist mer etter disse sidenes prinsipper, men om ett par dager er mann og barn tilbake fra sin ferie hos svigermor. Jeg må/bør ta ett valg før de er her. Greit jeg "leker" med å prøve meg frem når jeg er alene, men ønsker å være klar overfor mine barn, når de er tilbake
