[magdalena]

Mange vet ikke hvorfor de er plaget,jeg vet hva som plager meg og hva det kommer av.At jeg skal spise antidep for dette vil for meg bare utsette problemet,men ja,det hjelper når dagene er skikkelig tung og en ikke orker å møte verden.Jeg kommer aldri til å gå i terapi for dette,vet at jeg trenger å ta et oppgjør med barndommen for å få bukt i dette.Konfrontere min mor som jeg ikke har kontakt med,og min far for min oppvekst.Det har blitt mye bedre med årene,men møtte bunnen når jeg var 18,og helsevesenet sviktet.Aldri om jeg stoler på de igjen.

Har ei venninne som alltid har vært deprimert,gått til terapi i årevis og gått på antidepressiva,ingenting har funket merkbart.Hun har hatt en fin barndom og flink på skolen,godt likt blant venner,alikevel er hun ikke lykkelig,dette forteller hun selv.Nå fungerer hun ikke i arbeidslivet engang og er på attføring,hun prøver å ta et steg tilbake til livet.Men hva som gjør at hun er så utafor,det er det ingen som an fortelle..Tenk at livet skal være slik når en bare er 24 år?