[nattfrue]

Jeg undersøkte en del rundt ulike slankefilosofier før jeg begynte. Jeg har aldri slanket meg før på eget initiativ (selv om det stort sett har stått på lista som en Lur Ting Å Gjøre absolutt hele livet, jeg har vært overvektig fra jeg var barn). Da jeg vokste opp, var moren min alltid på en eller annen diett, og jeg så hvordan hun gikk ned og opp og aldri ble fornøyd. Jeg ble satt på noe Nutrilett-greier tidlig i tenårene - den dag i dag brekker jeg meg ved lukten av f.eks. kald kakao, det lukter akkurat som de jævla shakene. (Jeg klandrer ingen, altså, det var godt ment av foreldrene mine - bare litt uopplyst. Det er tross alt 20 år siden omtrent, det var en annen tid, på mange måter.) Uansett så funket det selvsagt ikke.

Da jeg så fant ut at nå var tiden kommet, sjekket jeg litt rundt. Gjennom jobb har jeg kommet over et utall historier om dietter som ikke har fungert, evig søtsug, kilo som kommer tilbake med flere på slep, i det hele tatt. Jeg visste 2 ting:
1) Jeg orker ikke være sulten
2) Jeg orker ikke å føle at jeg lever i forsakelse (spesielt representert ved å aldri kunne gi etter for søtsuget)

Trengte derfor en diett som ville holde meg mett og fri for søtsug. Har hatt en viss iboende skepsis til lavkarbodietter, fordi det går så på tvers av alt man har fått innprentet hele livet om sunt kosthold, men for en god tid tilbake hadde jeg sett deler av Ketolyse-kurset på dvd (presseeksemplar tilsendt på jobben), og det virket interessant. Så googlet jeg litt, leste meg opp og fant ut at jeg skulle prøve.

Nå er jeg ikke lenger enn på dag 36, men jeg er mett, har gått ned en størrelse i klær (hurra!), har ikke blodsukkersvingninger, er blitt i bedre form, og har ikke lyst på sjokolade. Dessuten sover jeg bedre, huden min er brillefin, og hvilepulsen min er lavere enn før. Hvilket forteller meg at lavkarbo er en livsstil jeg kan leve med livet ut, selv om jeg selvsagt ser frem til den dagen da jeg f.eks. kan innføre litt frukt og noen flere grønnsaker. Men alt til sin tid. Jeg har først og fremst valgt å gjøre dette av helseårsaker, og foreløpig ser det ut til at det var et veldig riktig valg