[Løvetann]

Hvis noen er interessert, har Dag Viljen Poleszynski og Kenn Hallstensen skrevet en artikkel om kolesterol som er lagt ut her:

Her skriver de bl.a. (jeg har fremhevet enkelt punkter med rødt):
Media og medisinske fagtidsskrifter verden over har i flere årtier advart oss mot at mye fett i maten fører til en sterk økning av kolesterolnivåene i blodet, samt at dette er den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom. Frykten er spesielt stor for mettet fett, som det finnes mest av i animalske kilder. Revurdering av gamle studer og nyere forsking på andre årsaksfaktorer har ført til at disse dogmene nå står for fall…

(…)
og:
Kroppen lager sitt eget kolesterol
Den første bommerten som gjøres av de som frykter kolesterol, er at de overser det faktum at dette livsnødvendige molekylet lager kroppen i rikelige mengder i alle celler (mest i leveren). Faktisk lager kroppen selv i gjennomsnitt 80-85 prosent av kolesterolet i blodbanen, dvs. at kun de siste 15-20 prosentene kommer fra maten om man spiser som folk flest. Vi er så viselig innrettet at dersom vi spiser mer kolesterol, lager kroppen mindre.

Kolesterol er en viktig antioksidant, det er en del av alle cellemembraner og er byggestein for alle kroppens livsnødvendige steroidhormoner som progesteron, kortisol, dehydroepiandrosteron (DHEA), testosteron og østrogener. Våre celler omkranses av en komplisert sammensatt dobbeltmembran som består av fettstoffer, kolesterol, proteiner, karbohydratsidekjeder med mer. Membranen er mer eller mindre ”flytende” eller bevegelig fordi cellene har behov for å sende stoffer ut og inn over til cytosol (væsken inne i cellen) og cellekjernen (for å regulere genene). Hvis andel flerumettede fettsyrer (finnes blant annet mye av i planteoljer, tran, fet fisk og Udo’s Choice) i membranen øker, vil den ta opp mer kolesterol for å stabilisere den. Dette er m.a.o. en av årsakene til at inntak av flerumettede fettsyrer senker blodets kolesterolnivå.

Kolesterol tilført i mat er av mindre betydning for mengden kolesterol i blodet. Totalt i vår organisme finnes det kanskje 4000 forskjellige enzymer som er nødvendige for at millioner av ulike kjemiske reaksjoner skal kunne skjer hvert eneste minutt. Normalt skjer kjemiske reaksjoner ved relativt høye temperaturer, men enzymene muliggjør kjemiske reaksjoner ved så lav temperatur som ca. 37o celsius. Et av disse enzymene er HMG CoA reduktase (hydroksimetylglutaryl koenzym A reduktase), som er nødvendig for å bygge opp kolesterol fra nedbrytningsprodukter av fett eller glukose (acetylCoa). Kolesterol kan som sagt dannes i nesten alle celler i kroppen til internt bruk. Dessuten kan leveren og tynntarmen produsere så mye kolesterol at det også blir frigjort ut i blodet. Jo mer aktivt HMG CoA reduktase er, desto mer kolesterol blir produsert.

Av særlig interesse er at det anabole (oppbyggende) hormonet insulin aktiverer HMG CoA reduktase, og dermed øker insulin kroppens produksjon av kolesterol. Hvis man ønsker å holde kolesterolnivået lavt, er det følgelig viktig å holde insulinmengdene under kontroll. Siden insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen som svar på det vi spiser, er det viktig å vite hvordan forskjellige matvarer påvirker insulinnivået. Forskning har vist at de mest insulinogene (insulinpåvirkelige) matvarene inneholder lettopptakelige karbohydrater, mens protein har mindre virkning (men forskjellige proteiner har ulik effekt) og fett i liten grad påvirker utskillelsen av insulin hvis det inntas alene.

En nøkkel til kolesterolsyntesen ligger dermed i mengden karbohydrater vi spiser fordi et stort inntak indirekte øker kroppens kolesterolsyntese. Dette er stikk i strid med det mange tror, nemlig at fett er det eneste byggematerialet for kolesterol. Faktisk kan det hele forholde seg motsatt: Hvis vi øker inntaket av fett på bekostning av ”raske karbohydrater”, vil bukspyttkjertelen skille ut mindre insulin, og dermed nedreguleres kroppens produksjon av kolesterol. Selv om animalsk fett inneholder kolesterol, blir nettoeffekten av et lavglykemisk kosthold som gjerne kan inneholde mye fett, som oftest reduserte kolesterolverdier. En av de første som viste dette, var den østerrikske legen Wolfgang Lutz. Senere har andre oppdaget det samme. Den amerikanske legen Diana Schwarzbein hevder til og med at et kosthold som inneholder mer kolesterol, kombinert med et lavt inntak av karbohydrater, er å foretrekke framfor et kolesterolfattig kosthold med mye karbohydrat. Årsaken er at kroppen da lettere kan å regulere kolesterolnivået. At kroppen foretrekker å få kolesterol fra kosten i stedet for å lage det selv, er også en teori som forfektes den polske legen Jan Kwasniewski. Hans erfaring er at hvis kroppen hele tiden blir tilført molekyler den trenger uten å måtte danne dem selv, vil kroppen få et overskudd som kan brukes på å helbrede seg med.