[Veggpryd]

Jeg fikk beskjed av legen min at jeg led av angst og depresjoner i 2002. Ett år etterpå fant jeg ut på egen hånd (etter å ha lest masse om dette) at jeg var utbrent og ikke deprimert. Ganske like symptomer. Det var en helt forferdelig periode av livet mitt jeg ikke vil ha tilbake, og jeg brukte veldig lang tid på å "reparere" ting som var blitt ødelagt.

Etter ett år på sofaen med pizza og kinamat levert på døren for å slippe å gå ut å handle, prøvde jeg å spise meg frisk med Fedon. Det hjalp ikke det spøtt. Humøret var på bånn, og jeg gikk iallefall ikke ned i vekt. Likevel prøvde jeg iherdig å spise etter Fedon, men jeg gikk fremdeles ikke ned i vekt og jeg fikk ofte tilbakefall av folkeskyhet. Dette har sammenheng med spisevanene mine, for etter en stund på slankekost ala Fedon ble jeg så utrolig sulten og kunne spise hele dagen. Dette foregikk en del år, og vekta økte sakte men sikkert 10 - 15 kilo til i tillegg til de kiloene jeg fikk iløpet av året mitt på sofaen .

På våren i fjor ga jeg opp kampen med både kiloene og humøret mitt. Jeg tenkte at "Ja, ja, det er vel sånn det er å bli gammal; man blir feit, sur og folkesky."

Noen i min familie syntes det var fryktelig trist å se hvordan jeg forfalt som menneske, og prøvde å få meg motivert til å være med på trening og slankeopplegg. Jeg sa jada, men bare for å bli kvitt maset. Mitt oppi dette nevnte svigerinnen min en svenske som hadde gått ned 60 kilo på å spise fett. Det lo jeg godt av å tenkte det skulle Fedon visst!

Den svensken forble i hodet mitt likevel, og etter et par uker fant jeg Skaldemann på nettet. Da åpnet det seg plutselig en helt ny verden for meg, og jeg bestilte bøker etter den store gullmedaljen. Humøret mitt ble merkbart bedre etter bare et par måneder på lavkarbo. Jeg fikk høre at jeg var "liksom så mye gladere nå". Den sure kjeftesmella var borte (ja, jeg var sånn...).

Bonusen er jo selvfølgelig minus 17 kilo og selvfølgelig mange andre helsegevinster. Jeg merker på humøret mitt med én gang (eller etter ca. 3 dager for å være helt nøyaktig) hvis jeg spiser mye karbohydrater en eller to dager i strekk - at det er noe jeg skal holde meg langt unna. Det er akkurat som om min mørke side gjør alt for å få tribuneplass i hodet mitt, og den nærer seg på karbohydrater for å få makt. he he.

I dag er det helt rart å tenke på hvordan jeg har vært - både mot meg selv og andre mennesker rundt meg. Jeg skal ikke tilbake til det.

sorry for lengden...