Jeg tenker nok litt annerledes enn en del her inne. Skjønner nesten argumentet om at man må velge en filosofi. Men tenker egentlig at det viktigste er å finne en balanse i eget liv - i forhold til hva man skal spise. For meg blir det helt galt om jeg skal veie mat og telle karber. Holder meg unna brød, pasta, ris, sukker. Noen ganger passer det ikke når jeg er hos andre, og da får fordøyelsen svi etterpå.. Jeg spiser mere generell lavkarbo. Har vært i ketose noen ganger, men har ikke det som mål. Prøver å spise "enkelt" - uten de store "erstatningsvarene" (ble lettere etter at jeg flyttet sammen med kjæresten min ). Altså spiser jeg stort sett kjøtt, fisk og grønnsaker- noe nøtter og innimellom litt bær. Tåler heldigvis ost, fløte og rømme. Og SMØR . Og så lenge karbene kommer fra grønnsaker, så har i alle fall ikke kroppen min problemer med masse animalsk fett. Pøser stort sett på så godt jeg kan. Så da har jeg heller ikke "sprekker" i den forstand at jeg går utover "reglene" i forhold til en spesiell diett. For meg ville det ført til at jeg følte jeg "hadde tapt/gjort noe galt". Kan legge til at jeg har gått ned ca 15 kg siste året. Spiser når jeg er sulten. Noen ganger 1 gang om dagen - andre ganger 2 - noen sjeldne ganger 3. Stresser ikke - men ønsker å gå ned en 2-5 kg til. Uansett trives kroppen min mye bedre på lavkarbo - og med godt med fett til. Regner med at helse og humør bare blir bedre og bedre