Jeg har fulgt med det showet fra begynnelsen, og syntes det var så fjernt for meg den gang. Jeg satt jo ofte med restene fra lørdagsgodtet, det kom som regel fram så snart ungene var i seng. Stappet i meg sjokolade og potetgull, og kjente et lite stikk av dårlig samvittighet når de trente som verst. Sist søndag ble programmet plutselig så mye mer relevant, da var jeg klar til å begynne min egen krig og kunne lettere identifisere meg med folkene i showet. Jeg tenkte faktisk på dem da jeg satt på trimsykkelen min på min første trening, mør i rumpa og med blodsmak i kjeften. Det skulle de ha visst, at de inspirerer folk på andre siden av kloden!

(Men ikke så mye som DERE inspirerer meg.... Takk for at dere er her! )