Lavkarbo.no :: Karbojunkie - Vis enkelt innlegg - 1001-tråden

mofe · 02-03-05, 23:44

Jeg driver og forsker ut hva som egentlig er på denne harddisken her.. også fant jeg denne teksten som jeg skrev for 5-6 år siden

-----------

Jeg hater mensen!

Det er virkelig noe av det verste jeg vet!! Hva er vitsen? Hva er vitsen med å ha så *jævlig* vondt i magen og ryggen og beina, og være kvalm, og alt det der?

Jeg fikk mensen da jeg var 12 og ett halvt år. Jeg var helt i himmelen. Endelig kvinne! De første gangene var det bare "wee, jeg er endelig voksen, og nå kan jeg få barn og weee!! Men det var de første gangene, vel å merke.

Da det hadde gått ett år, begynte jeg å bli ganske lei, rett og slett fordi det var disgusting å ha det. Jeg hadde på denne tiden ikke begynt å bruke o.b enda, for jeg fikk høre fra en skrudd helsesøster, at det burde man vente med, for man kunne få en eller annen mystisk sykdom (gah, hadde jeg visst på den tiden det jeg vet nå…). Så, jeg brukte altså bind. Og på den tiden, da jeg var 13 år, hadde jo ikke alle disse fancy libresse-bindene med vinger kommet, og mamma kjøpte jo selvfølgelig de GRUSOMME saba-bindene til meg.. For de som ikke helt vet hva jeg snakker om; de er 2 cm. tykke, er i bunn og grunn bare en bomullsdott som er formet som en avlanget firkant, og så ha de et NETT rundt.. Og ikke nok med det, neshda, produsentene regnet tydeligvis med at man satt rolig under hele menstruasjonen, for noen klister-funksjon hadde de ikke.. Neiiida, bare et tåpelig friksjons-felt på undersiden av bindet, som var KOMPLETT håpløst.. "Skal det være sånn?" husker jeg at jeg tenkte.

Gud, så glad jeg var da mamma endelig skjønte de små hintene mine om "jeg har hørt at de libresse-greiene er ganske bra jeg…." Fryd og gammen, endelig slapp jeg dette styret med de forbaska tvilsomme bindene!

Gleden over dette varte dessverre ikke så lenge.. Da jeg ble sånn ca. 15 år, begynte jeg å få vondt. Veldig vondt. Og jeg begynte å blø mer. Gudskjelov sa en eller annen person til meg; "Hva?? Bruker du ikke o.b?? Herregud, hvordan orker du de grusomme bindene??" - hvorpå jeg pep frem; "Jammen.. jeg trodde det var farlig? At man fikk sånn sykdom, også kan man ikke få barn..?" En stor takk til denne personen, som reddet meg fra den ufyselige mensen-uka hver måned.

Det var dette med smerten da.. Helt siden jeg altså var 15 år, har jeg slitt med vondt i beina og magen, kvalme, oppkast, kaldsvette og feber.. den første dagen.

Men; jeg oppdaget heldigvis ganske tidlig dette med ibux, og at man bare kan proppe i seg noen med et glass vann, gå i dusjen, legge seg ned og kjenne smertene forsvinne… ahhh, deilig!

Allikevel, det er jo selvfølgelig de gangene man har vært så idiotisk at man ikke har kjøpt inn ibux i forkant..

En gang opplevde jeg å våkne om morgenen, med smertene godt på vei, vel vitende om at huset var helt rensket for ibux.. Jeg dro på meg klærne kaldsvettende, gikk ut på gaten i halvsvime, og prøvde så godt jeg kunne å komme meg frem til apoteket. Da jeg endelig kom frem, skulle det jo bare mangle at køen ikke var så lang som et vondt år.. jeg ble kvalm av bare å stå og vente, øya gikk i kryss, men endelig var det altså min tur. Jeg hvisket frem "ibux".. og man forventer jo da selvfølgelig at ekspeditøren henter det til deg, og du gir pengene og går.

Vel, hun hentet det til meg. Så begynte hun å bable om hvor dårlig jeg så ut, (gee, thanks), og om jeg ikke hadde lyst å sette meg litt ned? Hm, neida, jeg skulle bare ha ibuxen, og ta dem jeg, så fort som mulig.. Om hun ga seg? Neida, hun begynte å bable om at de som har eller har hatt magesår ikke burde ta ibux (så jeg UT som jeg hadde det?).. Eter mye om og men fra en tydelig nyutdannet ekspeditør, fikk jeg mine etterlengtede piller tilslutt, og jeg ranglet ut på gaten. Jeg var helt i svime, og gikk rett på en gammel dame, som så bryskt på meg. Jeg går utifra at hun tenkte noe slikt som "usj, disse narkomane" der jeg gikk i slitne joggebukser og myste sløvt mot henne. I tillegg var det et faktum at jeg tviholdt på apotekposen min.

Så, ibux er din venn! Iallfall har den reddet meg utallige ganger. Jeg har avogtil seriøst trodd jeg skulle avgå med døden, så vondt har det vært.

Jeg hater mensen.

---

02-03-05, 23:44	#91
mofe Seniormedlem Medlem siden: Sep 2004 Innlegg: 14.144	Jeg driver og forsker ut hva som egentlig er på denne harddisken her.. også fant jeg denne teksten som jeg skrev for 5-6 år siden ----------- Jeg hater mensen! Det er virkelig noe av det verste jeg vet!! Hva er vitsen? Hva er vitsen med å ha så jævlig vondt i magen og ryggen og beina, og være kvalm, og alt det der? Jeg fikk mensen da jeg var 12 og ett halvt år. Jeg var helt i himmelen. Endelig kvinne! De første gangene var det bare "wee, jeg er endelig voksen, og nå kan jeg få barn og weee!! Men det var de første gangene, vel å merke. Da det hadde gått ett år, begynte jeg å bli ganske lei, rett og slett fordi det var disgusting å ha det. Jeg hadde på denne tiden ikke begynt å bruke o.b enda, for jeg fikk høre fra en skrudd helsesøster, at det burde man vente med, for man kunne få en eller annen mystisk sykdom (gah, hadde jeg visst på den tiden det jeg vet nå…). Så, jeg brukte altså bind. Og på den tiden, da jeg var 13 år, hadde jo ikke alle disse fancy libresse-bindene med vinger kommet, og mamma kjøpte jo selvfølgelig de GRUSOMME saba-bindene til meg.. For de som ikke helt vet hva jeg snakker om; de er 2 cm. tykke, er i bunn og grunn bare en bomullsdott som er formet som en avlanget firkant, og så ha de et NETT rundt.. Og ikke nok med det, neshda, produsentene regnet tydeligvis med at man satt rolig under hele menstruasjonen, for noen klister-funksjon hadde de ikke.. Neiiida, bare et tåpelig friksjons-felt på undersiden av bindet, som var KOMPLETT håpløst.. "Skal det være sånn?" husker jeg at jeg tenkte. Gud, så glad jeg var da mamma endelig skjønte de små hintene mine om "jeg har hørt at de libresse-greiene er ganske bra jeg…." Fryd og gammen, endelig slapp jeg dette styret med de forbaska tvilsomme bindene! Gleden over dette varte dessverre ikke så lenge.. Da jeg ble sånn ca. 15 år, begynte jeg å få vondt. Veldig vondt. Og jeg begynte å blø mer. Gudskjelov sa en eller annen person til meg; "Hva?? Bruker du ikke o.b?? Herregud, hvordan orker du de grusomme bindene??" - hvorpå jeg pep frem; "Jammen.. jeg trodde det var farlig? At man fikk sånn sykdom, også kan man ikke få barn..?" En stor takk til denne personen, som reddet meg fra den ufyselige mensen-uka hver måned. Det var dette med smerten da.. Helt siden jeg altså var 15 år, har jeg slitt med vondt i beina og magen, kvalme, oppkast, kaldsvette og feber.. den første dagen. Men; jeg oppdaget heldigvis ganske tidlig dette med ibux, og at man bare kan proppe i seg noen med et glass vann, gå i dusjen, legge seg ned og kjenne smertene forsvinne… ahhh, deilig! Allikevel, det er jo selvfølgelig de gangene man har vært så idiotisk at man ikke har kjøpt inn ibux i forkant.. En gang opplevde jeg å våkne om morgenen, med smertene godt på vei, vel vitende om at huset var helt rensket for ibux.. Jeg dro på meg klærne kaldsvettende, gikk ut på gaten i halvsvime, og prøvde så godt jeg kunne å komme meg frem til apoteket. Da jeg endelig kom frem, skulle det jo bare mangle at køen ikke var så lang som et vondt år.. jeg ble kvalm av bare å stå og vente, øya gikk i kryss, men endelig var det altså min tur. Jeg hvisket frem "ibux".. og man forventer jo da selvfølgelig at ekspeditøren henter det til deg, og du gir pengene og går. Vel, hun hentet det til meg. Så begynte hun å bable om hvor dårlig jeg så ut, (gee, thanks), og om jeg ikke hadde lyst å sette meg litt ned? Hm, neida, jeg skulle bare ha ibuxen, og ta dem jeg, så fort som mulig.. Om hun ga seg? Neida, hun begynte å bable om at de som har eller har hatt magesår ikke burde ta ibux (så jeg UT som jeg hadde det?).. Eter mye om og men fra en tydelig nyutdannet ekspeditør, fikk jeg mine etterlengtede piller tilslutt, og jeg ranglet ut på gaten. Jeg var helt i svime, og gikk rett på en gammel dame, som så bryskt på meg. Jeg går utifra at hun tenkte noe slikt som "usj, disse narkomane" der jeg gikk i slitne joggebukser og myste sløvt mot henne. I tillegg var det et faktum at jeg tviholdt på apotekposen min. Så, ibux er din venn! Iallfall har den reddet meg utallige ganger. Jeg har avogtil seriøst trodd jeg skulle avgå med døden, så vondt har det vært. Jeg hater mensen. --- __________________ .
	Min kostholdsfilosofi: -