[energibunten]

Jo klart det er disposisjoner, men man finner ikke genet, man finner en rekke gener/genkombinasjoner, sosial/miljøarv, reaksjon på kosthold, livsituasjon, psyke. Derfor er det fåfengt å bruke så mye penger på å finne genet når dette er et sammensatt problem. Det at man faktisk øker i vekt er ofte en reaksjon på et eller annet likeså som at man reagerer på at vekten går opp, eller ned. Det er vel egentlig like gjerne en spiseforstyrrelse som har en psykososial som den har en fysiologisk eller genetisk grunn. Jeg har hatt spiseforstyrrelse andre veien og lavkarbo redder meg for da "vet" jeg at vekta er under kontroll og at jeg får næringsrik mat.

Jeg tror faktisk ikke på klassisk norsk kosthold. Det er altfor basert på korn og potet. Altfor mye. Vi spiste korn, potet, stivelse, melk, fisk og kjøtt fordi det er dette vi kunne lagre over vinteren og som vokser i naturen.

Man må også huske at før drev man fysisk arbeid. En tømmerhugger trengte 6000 kcal for å orke hverdagen, det er det samme som en toppidrettsutøver det og fort 3 ganger det vi trenger idag. Da er det ikke problem med blodsukker når man bruker opp den karbo man spiser den dagen man spiste den.

Men idag får man rett og slett bare godta at man må spise den maten som man funker best med. Da ser jeg ikke på lavkarbo som ekstremt i det hele tatt, ser heller på at norsk kosthold med brød til frokost, lunsj og kvelds er ekstremt...

Maten man spiser kan ha like stor virkning på hormoner og kjemi i kroppen som mye annen medisin, så da kanskje man skal godta at man ikke kan bare spise det man vil...