[trillian78]

Opprinnelig lagt inn av energibunten, her.

ja det er noe jeg har tenkt på dette siste året. Skal jeg spise asketisk eller skal jeg ikke. Men så begynner jeg å erfare at jeg funker bedre med en type mat. Så begynner mat å koble seg til verdi i livet faktisk. Jeg trives med mindre sykdom, jeg trives med mer energi, jeg trives rett og slett. Så om jeg spiser noe høykarbo så blir det mistrivsel, fysisk, ikke psykisk. Og dette endrer seg og om noen år så tenker jeg vel ikke på det.
Klart man skal unne seg noe og det gjør jeg og, men har oppdaget andre ting å unne meg.

Så jeg spiser ikke julekaker fordi jeg ikke trives med det selv, men sjokolade, nøtter, julemat, vin, ost kan jeg spise som bare det og fortsatt nyte livet.

Hva andre sier får de stå for selv, jeg har gjort et valg og da må man respektere at jeg faktisk har blitt delvis "allergisk" mot viss mat. Min mor ble litt lei seg at jeg ikke spise kakene, men sånn er det. Jeg tar gjerne kaffe og sjokolade sammen med henne jeg da. Gjensidig respekt liksom.

Dette er en veldig god innstilling synes jeg. Du velger "riktig" mat av de "riktige" grunnene. Jeg kommer også til å droppe julekakene og brødet fordi jeg ikke tror jeg tåler det lenger.

Poenget er vel kanskje at man bør ta sine valg basert på å oppnå de gode følelsene, og ikke i så stor grad for å unngå de dårlige følelsene.... Hvis dere skjønner hva jeg mener...? Altså: "Jeg spiser denne maten fordi den får meg til å føle meg bra", og ikke "Jeg må ikke spise denne maten, for da er jeg mislykket".