[energibunten]

Det er da såre enkelt i min verden, grunnforklaringen iallefall...
1. På høykarbo vil maten taes opp raskt, blodsukkeret stiger, det er for mye energi i blodet til det vi trenger der og da og kroppen lagrer unna samtidig som den forbrenner. Når så blodsukkeret går ned igjen som en jojo vil sulten melde seg og man spiser igjen ! HVA HAR SKJEDD MED BLODSUKKERET SOM MAN LAGRET UNNA ? Det er blitt til fett vettu og kroppen er ikke spesielt rask til å omstille seg til fettforbrenning, ergo forblir det meste lagret. SÅ: ved høykarbo er det relativt enkelt å spise litt for mye hele tiden. Når det i tillegg er bivirkninger av høyt blodsukker og høyt insulin at sultfølelsen melder seg litt tidlig så er det enda lettere å spise litt for mye.

2. Ved lavkarbo eller ketolyse spiser man jo så lite karbo at kroppen er nødt til å bruke fett som hovedenergi, hele tiden. Man får ikke blodsukkervariasjoner på samme måte og man får ikke samme sultfølelsen siden blodsukkeret ikke går så lavt eller høyt. Maten man spiser taes opp mye treigere fordi fett og protein tar tid å fordøye, blodsukkeret endres ikke særlig, energien gis jevnt til kroppen og maten man spiser stiller sulten bedre. Energinivået er ikke koblet særlig til matinntaket lenger. Så man spiser for vektvedlikehold eller vektreduksjon over tid, man spiser ikke for å få energi lenger. Fettet man spiser taes opp og blandes med det fettet man forbrenner. Enten går det til energi eller det lagres. Det er ett fett, rett og slett.

Men i kort form. Fett og proteiner og kontroll på blodsukkeret får kontroll på apetitten og man begynner å spise det man trenger og ikke det man hungrer etter.

Vet ikke om dette ble så enkelt, men likevel, jeg synes det er relativt krystallklart. Ikke noe hokus pokus egentlig, få kontroll på apetitten så klarer man å slanke seg.