Vis enkelt innlegg
Gammel 11-01-09, 00:51   #6
Løvetann
Medlem
 
Løvetann sin avatar
 
Medlem siden: May 2008
Hvor: Bor på landet
Innlegg: 471
Løvetann er veldig godt liktLøvetann er veldig godt liktLøvetann er veldig godt liktLøvetann er veldig godt liktLøvetann er veldig godt liktLøvetann er veldig godt liktLøvetann er veldig godt likt

Sv: Jeg kan nå regne meg som en jojo-slanker på høyde med Oprah

Opprinnelig lagt inn av candyland, her.

(…) når jeg først sprekker er det nesten som om jeg får karboabstinenser, og hiver innpå med brødskive og snop samtidig som jeg tenker att dette trenger jeg virkelig ikke.....

Opprinnelig lagt inn av candyland, her.

(…) er utrolig misfornøyd med meg selv, men selv om jeg vet hva som skal til så gjør jeg det stikk motsatte. ligger alltid snop på pauserommet, så bare de 2 siste dagene har jeg spist en stor sånn nidarpose i pausen begge dagene...

Opprinnelig lagt inn av candyland, her.

når jeg er alene spiser jeg gjerne store mengder i smug, og klarer lett å få plass til ett helt brød med pålegg.........

Her kjenner jeg meg igjen! Og jeg tenker at det med å gjøre det motsatte av hva du vet er best for deg, er et sentralt poeng å ta fatt i.
Det handler kanskje mer om følelser enn om diettvalg og evt. inngrep? Fettsuging får oss jo ikke til å slutte med å spise for mye snop eller brød?


Jeg har også drevet mye med "selvsabotasje". Når vi gjør slike irrasjonelle handlinger, er det jo ofte det underbevisste som styrer oss.

Jeg kjenner meg også igjen i det å få "tenning" på brød. Og har fått flere tips om at det er et tegn på at det er noe i brød man ikke tåler, noe som gir en slags rus-/forgiftningseffekt.

For min del gikk det et par år fra psykologen min sa at jeg hadde en spiseforstyrrelse, til jeg klarte å akseptere det begrepet om min egen adferd.

I mitt tilfelle bedret det seg en god del gjennom at jeg jobbet mer indirekte med problemet, gjennom forskjellige alternative terapiformer (bla. pust, qi-gong, kunstterapi i tillegg til tradisjonell samtaleterapi ) som etter hvert gjorde at jeg fikk et bedre liv.

Jeg overspiste fordi jeg ikke hadde det godt. Hvis det kan være tilfellet for deg, kanskje du kan prøve å gjøre livet bedre for deg selv, pleie deg selv litt, være litt snill mot deg selv? Eventuelt finne noen å snakke med som kan støtte deg i prosessen med å nøste opp? Hvis du kan få kontroll over overspisingen, så tror jeg det andre løser seg.

Jeg beklager hvis dette er skivebom. Det var bare tanker jeg fikk på bakgrunn av min egen erfaring, da jeg leste det du skrev.

__________________
Skriver om hverdagen min på ketolysekur her: http://fruloevetannsdiett.blogspot.com/



Løvetann er avlogget   Min kostholdsfilosofi: For tida pause. Ellers lavkarbo/ketolyse/Skaldeman Svar med sitat