[grm123]

Opprinnelig lagt inn av QueenConnie, her.

Jeg hadde en barndomsvenn. Jeg hadde kjent kristian hele livet. det var alltid kristian og connie på alt som var.

vi var ett "par" i nesten 12 år. FAKTISK! grunnen til jeg skriver par, er fordi vi var ekstremt unge. men alikevel. grunnen til att jeg kjenner meg igjen, er fordi han var min beste venn, min bror, min sjelefriende, min tvilling.

Trodde jeg.

Han brandt ned leiligheten min (med vilje) for 3 år siden. av sjalusi.
har ikke pratet med ham siden rettsaken.
enda han gjorde noe slikt mot meg, og ikke vil ha noe med meg å gjøre.
hadde jeg dyp kjærlighetssorg i 1 år!

Det finnes håp Nå er jeg 20, kjøpt meg hus med mitt bilmekaniker vidunder av en mann er forlovet og skal gifte oss den 31.12.2009
<3<3

Kristian som jeg trodde var min sjelefriende, var det overhodet ikke!

tenk på den du... det er en grunn til alt her i verden skjer. tror jeg

Angående noe annet Jeg har gått på Ketolyse nå i hele 3 dager, og jeg merker hypen allerede nå!

1. Les boka, ja, det er GØRR kjedelig lesing. (fortsatt sorry torkil) MEN, den gir deg noen aha opplevelser. og det Må leses. veldig billig også!
men vanskelig kur.

2. Ta for guds skyld tablettene, jeg merker att jeg tok bare litt lite magnesium, og jeg hadde store muskelkramper (Å DÆVEN DØTTE!!!, hær vondt det var??!!) ta pillene! tro meg.

3. Ingen spørsmål er for dumme Vi er her for å hjelpe.
Se på meg, ca noen uker siden jeg meldte meg inn! og jeg har allerede begynt å gi deg råd! men overhodet ikke på ting jeg ikke har skjønt...
fordi dette er en vanskelig "kur" !


Kos deg, dette får du til!

Sjalu, på deg? Dere var jo "ett". Uff, kjipt det dær, men bra å høre du har kommet vidre. Mitt forhold varte ikke et år engang, men likevel stikker det så uendelig dypt. Har aldri vært en "player", men vet at jeg liksom har et bra utseende, er omgjengelig, kan mine ting og har massevis av venner / er meget sosial av meg. Og for aller første gang bare sa alt klaff med en jente, og da var det vel gjort. Jeg ble dumpa med grunnlag for at jeg var for kjederlig for henne, hun ville leve det ville livet. Greit nok, jeg er sikket veldig a4 på visse områder, men men!


Uansett, det virker virkelig som dette er plassen å få orden på sakene. Gleder meg til jeg er over den første perioden , og gleder meg til jeg er "inne i gamet" Derfra og ut burde det være kake. Jeg trener regelmessig når jeg føler for det, har lltid vært sportslig annlagt så den biten er ikke noe problem. I starten tror jeg at jeg skal fokusere på å komme inn i kostholdrutinene, så får treningen komme etter når jeg er klar for det, kansje jeg merker som andre at jeg går ned 2 kilo eller noe på 2 uker. Det gir jo vidre motivasjon