Så åpent og koselig innlegg Dingpot! 
Det er mange som blir litt sånn feedbackjunkier...
Her er noe jeg fant om selvbilde i en avisartikkel:
Sitat:
"Speiler seg selv
Vi blir oss selv gjennom andre. Psykolog Jon T. Monsen , forsker ved Senter for klinisk psykologisk forskning, forklarer det slik: Allerede i mors og fars ansiktsuttrykk speiler spebarnet seg selv. Gjennom oppveksten er det viktig at barnet får følelsen av å være midtpunkt for egne opplevelser - at foreldrene ser at barnet er sint, når det er sint, glad når det er glad. På den måten vil barnet etter hvert stole på egne følelser. Vi kommer til verden med et indre album som vi fyller med bilder. Byggverket er andre menneskers oppfatning av oss. Senere slår vi automatisk opp i albumet og tolker opplevelser ut fra vårt indre bildearkiv. Et barn som har fått lite aksept, omsorg og anerkjennelse, vil i møte med andre ubevisst lete etter tegn på at han/hun ikke blir akseptert, ikke er noe verdt.
Ikke bare i barndommen, men gjennom hele livet blir vårt selvbilde påvirket av andre. I mer eller mindre grad vil vi alltid være avhengig av feedback og bekreftelse fra våre omgivelser.
Et selvbilde er derfor ikke noe statisk. Hvis noen over tid systematisk rakker ned på deg, kan det sette negative spor. Heldigvis - et svakt selvbilde kan også styrkes. Varige relasjoner til personer som gir anerkjennende oppmerksomhet, det være seg en lærer, venn, partner, kan virke oppbyggende på selvbildet.
Roller
Vi har ikke bare ett selvbilde. I vår mangfoldige hverdag går vi ut og inn av roller hele dagen. Du er omsorgsperson, elsker, karrièremennesket, nabo, kamerat. - En av mine pasienter hadde en krevende lederjobb som han taklet godt. I sitt forhold til partneren, derimot, hadde han store problemer på det intime plan. Vi kan være ekstremt trygge i en rolle og tilsvarende utrygge i en annen, forklarer Monsen.
Tynn, pen, suksessrik - vi mates daglig med idealer vi skal leve opp til. Blir vi mer selvsikre av å oppfylle idealene?
- Å være «vellykket» har lite med selvtillit å gjøre. Mange dårlige selvbilder er prøvd skjult bak utvendige mål som rikdom og «vellykkethet». Du kan være både smart og flink uten å ha god kontakt med opplevelsesregisteret ditt.
- Hva er det da «beviset» på et godt selvbilde?
- Har du et sunt selvbilde, tør du vise variasjoner av følelser, tør være usikker når du er usikker, glad når du er glad. Du er heller ikke redd for å dele dine opplevelser med andre.
Et ødelagt selvbilde kan forstyrre oss mentalt, så mye at vi ikke lenger klarer hverdagen og kan leve normalt. Da trengs kyndig hjelp i form av terapi. De hyppigste psykiske forstyrrelsene viser seg i form av angst og depresjon.
Men vi kan også selv - og ved hjelp av andre - påvirke et negativt selvbilde. Monsen oppfordrer oss til å gå på oppdagelsesferd i vårt eget reaksjonsmønster. Personer som misliker seg selv, har ofte problemer med å ta imot positive budskap fra andre. De snus automatisk til noe negativt: «Hun sier det bare for å være snill. Hun mener det ikke.» Har hakket i plata surret lenge nok i samme negative spor, kan vedkommende få rett.
- Spør deg selv: Hva tror jeg andre mener om meg? Hvorfor tror jeg det? Er jeg selvkritisk uten grunn? Våg heller å tro at folk mener det de sier, og ta også sjansen på å dele dine opplevelser og følelser med andre. Først da kan opplevelsene bli gyldige, og tilværelsen mer fargerik. Det lar seg gjøre å endre reaksjonsmønstre, oppmuntrer terapeuten. Han minner også om at det kan være sunt å bli konfrontert med egen væremåte av andre."
Kilde:
Sylvi Leander, http://www.aftenposten.no/fakta/tuse...icle444464.ece
__________________
Fremgang er umulig om du gjør ting slik du alltid har gjort ...
|