[Polarlyset]

Opprinnelig lagt inn av tipp, her.

Nå startet ikke vi med ketolyse pga epilepsi, men ønske om vekttap, men vi har opplevd endel særdeles positive "bivirkninger".

Litt historikk først: I de første barneåra hadde han hyppige GTK anfall, fikk medisin og ble anfallsfri. Etter noen år trappet vi ned og han har holdt seg anfallsfri uten medisiner i noen år. Bortsett fra mistenkte abcenser som ikke er hyppige nok til at vi vil sette ham på medisin igjen.
Det mistenkes og at den reduserte utholdenheten vedrørende konsentrasjon, de enorme humørsvingningene og noe av de finmotoriske vanskene skyldes epileptisk aktivitet som ikke forstyrrer nok til å gi anfall, men mer enn nok til å gi ekstra utfordringer.

5.januar begynte han på ketolyse. Etter to uker fikk jeg tilbakemelding fra skolen, han har betydelig økt arbidskapasitet (arbeidet som var planlagt for to og en halv uke var gjort på en uke, slik er det fremdeles). De meldte også at sosialt fungerte han mye bedre, han er nesten ikke i konflikter med de andre barna.
Hjemme har jeg en ny gutt, oki, han er 14(fungerer på alt mellom 6 og 14årsnivå) og til tider ufordragelig, men det er slikt som jeg tar imot med glede for det er normalt.
Klart, det er begrenininger i maten, men det har ikke vært vanskelig for oss å finne erstatninger for det meste. Det vanskeligste er faktisk drikke.
Nå er han vant til å måtte ha med seg mat i bursdager og rundt omkring pga melkeintoleranse, så det går greit fo ham selv om det er litt sårt av og til.
For meg som mor har det vært en slitsom måned, men nå føler jeg meg litt ovenpå, må ikke hele tiden gruble på hvordan maten hans skal være mest mulig "vanlig" og lik de andres, har stort sett funnet erstatninger som han liker, og gutten selv er stort sett kjempemotivert. Det eneste er altså drikke, ikke er ha noe glad i fun light, ikke får han drikke brus utenom lørdager og vann hele tiden er kjedelig.

Det jeg var mest redd for at han skulle kicke på var godteri, men det er jo kjærligheter, skumbananer, colavingummi, sjokolade i ørten varianter, drops, baconcrisp og husets favoritt - hjemmelagde ostechips.

Jeg ser så store forandringer på de områdene som jeg har fått vite at det er epilepsien som forstyrrer, at det bare av den grunn er vel verdt den ekstra omtanken jeg må legge i maten

Tusen takk for at du deler erfaringene dine! Det er til kjempegod hjelp når man skal bevege seg inn på ukjent teritorium.

Min ste-datter har for det meste Abscencer og Komplekse partielle anfall (KPA), men GTK anfall har forekommet.

Hun er på de fleste måter en helt vanlig og veldig positiv 8-åring, selv om epilepsien hindrer utviklingen hennes på noen områder
Hun er som unger flest veldig klar på hva hun liker og ikke liker, og brød, pasta og poteter er noe hun liker veldig godt! For ikke å snakke om godterier

Hun er heldigvis innstilt på at hun skal spise "spesiell mat" for å prøve å bli frisk. Og jeg er innstilt på at vi må "jobbe hardt" for å legge til rette for henne og holde motivasjonen hennes oppe. Men jeg vet at vi kommer til å møte mange praktiske utfordringer i hverdagen, og det kommer ikke til å bli enkelt for henne å forsake mat som hun liker veldig godt, og alltid tenke gjennom det før hun putter noe i munnen.

Kanskje jeg skulle startet på Ketolysekuren igjen, kanskje det blir lettere for henne hvis hun ikke er den eneste? Sist gang varte jeg bare 3 uker, men nå er jo motivasjonen en helt annen! Jeg har desuten ikke vondt av å gå ned 10-15 kg

Tipp: Hva sendte du med gutten din til lunsj på skolen? Lærte han seg å like matvarer han tidligere ikke likte (salat, grønnsaker osv)?

Bacon: Utrolig trist å høre om situasjonen til niesen din . Jeg vet at den Ketogene dietten ikke er noen trylleformel som virker på alle, og at man har så lett for å ha alt for store forventninger når man hører det fungerer for andre.