[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Jeg var kanskje litt vag da jeg skrev holde seg varm - jeg mente spesifikt å holde seg varm nedentil. Å sitte kaldt er gjerne faktoren som får UVI'en til å blomstre opp. Det er alltid mer enn en faktor i sykdom. Leger fremstiller det gjerne som om det er bakterier som forårsaker sykdom, men det er ikke så enkelt. Når det gjelder magesår f eks, så trodde man først at det skyldtes stress, helt til man oppdaget at en bestemt bakterie (heliobakter pylorii) var til stede i magesekken, og konkluderte med at det var årsaken - helt til man fant ut at denne bakterien også var til stede hos veldig mange som var helt friske ... Nå har forskerne konkludert med at stress er en utløsende faktor.

Jeg har også hatt mye UVI fra barnsben av, og merker helt klart at å sitte kaldt får det til å svi. Men så klart man kan ha UVI uten å være kald også

Ok, jeg skjønte hva du mente først altså, det er det jeg har fått beskjed om at dersom man har lett for å få urinveisinfeksjon, så bør man generelt holde seg varm. Det jeg har fått høre gang på gang er at uten bakterier -ingen urinveisinfeksjon (da tenker jeg på den klassiske -altså blærekatarr), så mulig vi har rett begge to, at man setter seg selv i større fare for å bli angrepet av bakterier dersom man er kald, særlig i baken?!
Sannerlig om jeg vet.

Men, noe rart. Som sagt har jeg ikke hatt mer UVI enn før lavkarbo, kanskje en gang på to og et halvt år? Men nå, for halvannen uke siden fikk jeg nyrebekkenbetennels (det verste jeg har opplevd i mitt liv hva smerte angår), og da hadde jeg ikke en gang merket noe til UVI først! Det synes jeg er skummelt!!

Interessant det du sier om magesår. Jeg husker ikke så mye fra den tiden jeg selv hadde det, men legen sa at de fleste magesår startet med katarr. Og at dersom man går med det over en viss tid så skaper man en kultur for disse bakteriene. Så vidt jeg husker i alle fall. Han sa at enkelte omstendigheter ville gjøre det verre, som stress, alkohol, kaffe, sterk mat som er for godt stekt etc. Så jeg er fortsatt like vis. Men den eneste sammenhengende tiden hvor ikke magesåret mitt har gitt varsko er etter lavkarbo, faktisk. Ikke merket noe av det. Så magen er kanskje mindre sur?

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Dette er veldig interessant, siden du også ble diagnostert med insulinresistens. Jeg fikk nemling høre for noen mnd siden at man fikk lettere blærekatarr om man hadde forhøyet blodsukker. Det fikk meg til å lure på hva som kom først av høna og egget... Kan hyppig blærekatarr som liten være et tegn på at noe er feil med reguleringa? Kunne ting vært oppdaget om noen visste den sammenhengen?

Jeg har ikke fullstendig oversikt ettersom dette er lenge siden. Men jeg hadde kronisk urinveisinfeksjon fra jeg var to til jeg var elleve, kanskje?! Jeg husker at jeg måtte gjøre noe på Ullevål da jeg var ni, et slags inngrep på lukkemuskelen -om man kan kalle det dét - i urinrøret fordi det rett og slett var ødelagt, før det måtte jeg omtrent løpe på do før jeg måtte tisse, fordi jeg rett og slett var ute av stand til å holde igjen. Slitsomt, og ofte noget pinlig
Det ga seg sånn i elleveårsalderen, kanskje. Husker ikke helt hvorfor. Har lyst til å spørre mamma litt mer nøyaktig om dette. Det har vært mange underlige fysiske fenomener med meg da jeg var liten.
Men igjen, dette er jo så tidlig i livet, først da jeg var 27 ble jeg diagnostisert insulinresistent. Det er en del dia i familien, men legen mente at jeg kan ha trigget dette selv (sukkerintaket mitt øket betraktelig da jeg ble samboer på den tida), men/og det har senere blitt funnet tegn på latent LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne), altså -jeg har ikke fått det, men vil få det om jeg ikke passer kosten.
Jeg spiste vel ikke så mye godteri og sånn i barndommen, så vidt jeg vet. Hm.