[danish]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Problemet er at et vanlig norsk barn, med et vanlig norsk kosthold får i seg altfor mye sukker. Vi snakker ikke om en kopp kakao en gang i uken.

Helsedirektoratet gir hvert år ut en rapport som heter "Utviklingen i norsk kosthold". Den er full av tall og statistikk. Her har jeg sakset fra 2007-utgaven:

"I de nasjonale kostholdsundersøkelsene har andelen av kostens energiinnhold som kommer fra sukker ligget rundt 8-10 prosent blant voksne og 11–18 prosent blant barn og ungdom de siste tjue årene. Kostholdsundersøkelsene blant barn og ungdommer viser en økning i sukkerinntaket blant 13-åringer fra 12–13 til 18 prosent av energiinntaket fra 1993 til 2000. Det samlede forbruket av sukker er høyere enn ønskelig, særlig blant ungdom. SHdir arbeider for at forbruket av sukker reduseres, særlig blant barn og unge."

Det er best for barna våre at vi slutter å se på sukker som noe harmløst med argumentet "de får det jo så sjelden". Bursdager, besøk hos tante, besøk hos besteforeldre, besøk hos kompiser, helger, ferier, avslutninger, appelsinjuice, saft etc. kommer ganske tett i et barns hverdag. Så selv om man er "superstreng" hjemme får mange barn i seg en solid dose sukker når man legger sammen smått og stort.

Jeg anbefaler boken "Sukker: en snikende fare" av vår alles venn Dag Viljen Poleszynski.
-

Sukker er blitt en slags fyllmasse, når det egentlig bør brukes som et krydder. Det er galskap. Det gir ingen mening at trettenåringer hiver innpå over hundre gram sukker hver dag.

Men, jeg tror ikke sukker er ille i seg selv. Det er neppe verre enn de enkle sukkerartene i grønnsaker (f. eks. tomat eller gulrot). Problemet er vel heller at insulinet stiger, samt at fordøyelsen må håndtere masse fruktose.