[Alfie]

Marianne - for et flott innlegg! Du har så rett, det er utrolig mange som sliter med og bekymrer seg over de samme problemene sine forhold.

Sitat:

Jeg tror det er ganske symptomatisk for tiden vi lever i - at forholdet også skal være "perfekt". På samme måte som med kropp og hus og karriere og barna våre...

Er helt enig med deg i at kravene til det perfekte forholdet ligger i tiden vi lever i, og vi har ofte ikke tid til at det skal koste for mye. Mange er engasjert i krevende jobber på hver sin kant, eller (som hos oss) engasjert i veldig like jobber. Ofte er det jobben som blir det store samtaletemaet, utfordringer og seire, den tøvete sjefen eller en ny og interessant klient. Men det holder ikke.
Jeg lurer ofte på om det er sånn at vi gjør for få ting sammen? Jeg mener - å reise på ferie eller på hytta blir liksom så "arrangert", hvis du skjønner hva jeg mener. Kravet til den perfekte kosen ligger der og titter over skuldra vår; "du koser deg vel nå?" Og ja, det gjør man vel stort sett. Men jeg er ikke sikker på at disse "øyene" av kos og samvær over tid er det som bidrar mest, selv om de er viktige nok.
En av de viktigste endringene over tid tror jeg kanskje er at vi ikke har mange nok hverdagslige jobber og prosjekter sammen med den vi er glad i - til det blir tida for snau når jobber og unger har fått den energien de krever. For oss har hagen blitt et godt prosjekt. Vi merker hver vår, på denne tida her, at vi plutselig har noe veldig viktig å snakke om. I hagediskusjonene baker vi inn drømmer og håp, planer på både kort og lang sikt, tanker om hvordan vi vil leve og bo - også etter at gutta har dratt sin kos (og det er ikke lenge til). Om noen få uker jobber vi der ute til svetten renner og ryggen verker og det gjør vi sammen. De gir oss den samme typen samhørighet som vi gamlingene opplevde for mange år siden, i en annen verden, når vennegjengen eller andre konstellasjoner planla 8. mars og 1. mai arrangementer, malte paroler og sto på natt etter natt. Jobbfellesskap. Og det er det et varig forhold ofte er, ikke sant? Med alle de gode tingene et jobbfellesskap fører med seg? (Bare tenkt på hvor stor andel av oss som finner kjæresten sin på jobben...)
Å nei og nei - nå har jeg rota meg langt ut på viddene. Jeg får dra bort og trene i stedet, men jeg kommer sterkere tilbake. Bokstavlig talt