Vet ikke om jeg kan hjelpe, har vært tilhenger av papirvegger, minimalisme og funkis bestandig jeg! Synes det er anstrengende med for mye inne i et rom, og mørke møbler fyller visuelt dobbelt så mye som plassen de tar - rommene blir travle, overbefolket og små. Hadde gjerne levd i japanskinspirerte rom med bare hvitt og sort og kanskje en blå vase eller en rød lampe. Er heller ikke særlig begreistret for mønstrete ting og malt panel... Min far møbelsnekkeren, som laget vakre intarsia og håndskårne kruseduller hadde stått opp fra graven og jaget oss hvis vi malte panelene i huset hans.
Men samtidig klarte han å få til en elegant balanse mellom trehvitt panel som mørknet og ble gyllent, og lyse tapeter. Rommene han bygde har tregulv og en eller to trevegger, mens de andre er tapetserte i forsiktige, lyse farger. Han bygde enkle og elegante skap og anretninger som smeltet inn i veggen - og slik fikk det ene, overdådige hjørneskapet komme til sin rett, og ble sett.
For meg handler innredning først og fremst om å beherske pynteimpulsene, holde alt så enkelt som mulig, og så la de tingene som skal ha oppmerksomhet få lov til å råde grunnen alene. Og så handler det om lys: Å la det naturlige lyset får lov til å fylle så mange kroker som overhodet mulig, og hjelpe det litt på vei.
Egentlig, mitt viktigste råd er å tenke mindre på innredningen ellers og mer på belysningen. Godt lys endrer mye!
Muskat
__________________
'I don't see this being settled with logic.' - Buffy, Earshot
|