Snakk om å gjøre det vanskelig
Jeg var ute og spiste på restaurant i dag med familien min..
Jeg spurte servitøren en del om hva som var med biffen min, og hvilke ting jeg kunne ta vekk/legge til. Det virka ikke som om servitøren syns dette var noe unormalt, selv om hun lo litt da noen av valgene mine kom
Men så kom problemet, etter at jeg hadde spesifisert hvilke ting jeg ville ha, endra litt på det meste, og lagt til ting som gjorde at jeg kunne spise det, så begynte min bestemor å kjefte på meg for at jeg lagde så mye styr. Foreldrene mine kom med samme kommentarer, at jeg måtte slutte med denne særbehandlinga, og min mor (som er allergisk mot gluten) påsto at det var hun som var allergikeren og bare hun som fikk kreve spesialmat..
Alt jeg gjorde var å bytte ut poteter og et par grønnsaker med en tomatsalat, men bytta ut løken med vanlig salat, og ville ha grønne oliven i stedet for svarte...
Er det virkelig for mye å forlange når man betaler 200 kr for et måltid???
Og ikke minst, jeg regner med at flere av dere har vært borti det sammen med familie som trur at det ikke funker, hvordan takler dere det?
Min bestemor trur ikke på meg når jeg sier jeg har gått ned 4 kg på 4 uker, men snakka bare om min onkel som har gått ned 6 kg på 8 uker..
For et styr det skal være...:s
__________________
"Man blir ikke søt av å spise fett, men man blir fet av å spise søtt".. sa biokjemiforeleseren min

|