Sv: Ketolyse har feil (igjen)
Opprinnelig lagt inn av Chunky, her.
Litt sen kommentar, men jeg ble linket hit fra sjokoladekommentaren din først nå 
Det var interessante undersøkelser, men jeg klarer ikke helt å koble dem til grønnsaker over og under jorden?
Dette er hva jeg oppfatter at undersøkelsene handler om:
Undersøkelse 1) Sukrose gir en mer negativ effekt enn stivelse på insulinfølsomhet/glukosetoleranse ved inntak av sammenlignbare mengder
Undersøkelse 2) Fruktose fører til glukoseintoleranse
Undersøkelse 3) Rotter med konstant høyt inntak av fruktose utvikler glukoseintoleranse og insulinresistens i større grad enn rotter som blir foret med stivelse eller druesukker
Jeg har ikke noen problemer med å godta det disse undersøkelsene viser. Rekkefølgen mellom fruktose, sukrose og stivelse var omtrent som forventet, mens effekten av stivelse på insulin- og blodsukkertoleranse var mindre enn jeg hadde trodd. Merk at undersøkelsene ikke sier noe om hvor farlig de forskjellige typene karbohydrater er for kroppen, eller noe om fettmetabolisme. De forteller bare om toleransenivået for insulin og blodsukker ved et ekstremt høyt inntak av forskjellige typer karbohydrat.
Det jeg har oppfattet som poenget i alle bøkene som nevner grønnsaker over og under jorden (Fedon, Ketolyse m.fl.), er at grønnsaker under jorden har en tendens til å inneholde større mengder karbohydrater (uavhengig av om dette kommer fra stivelse, fruktose eller glukose). Derfor er det en pedagogisk enkel måte å skille grønnsaker med veldig lite kh fra grønnsaker med noe mer kh.
Merk: Karbohydrater, uansett type, gir blodsukkerstigning, utskillelse av insulin og redusert fettmetabolisme.
Personlig synes jeg det er noe tull å skille mellom grønnsaker over og under jorden, og jeg spiser selv både kålrot og gulrøtter daglig. Det er bare snakk om å tilpasse mengden. Hvem spiser flere hekto med gulrøtter til middag, liksom? Men det var en digresjon.
Så anbefalingen i bøkene har ikke noe med hva som er sunnest av stivelse, fruktose eller glukose å gjøre, eller hva som gir den største vektreduksjonen. Skillet er der bare for å gjøre det enklere for folk å vite hvilke grønnsaker de kan spise kilovis av og hvilke de bør veie. Enkelte kurer (eks Ketolyse) tar dette enda lenger og sier at man ikke skal spise grønnsaker under jorden i det hele tatt. Det er for at kuren skal være enkel og kunne følges slavisk, uten å måtte regne på innholdet i maten.
I alle tre undersøkelsene ble rottene foret med store mengder karbohydrater (62% i den tredje), og fikk negative følger av det. Men dette er jo nettopp grunnen til at vi lever lavkarbo. Med så lave mengder karbohydrater som vi inntar på disse diettene, er det jo ikke noen fare for å utvikle resistens uansett.
Og en siste ting. Hva er best å spise av en potet med 17 gram kh, hvorav 15 fra stivelse, eller brokkoli med 2 gram kh, uten stivelse? Er det ett fett? Etter min mening er det ikke det. Skadevirkningene i forhold til hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme osv, er fortsatt like mye til stede for alle tre karbokildene.
Så jeg sier ikke at Ketolysekuren har rett, men det er ikke dette som er feil 
Takk for konstruktivt innspill.
Grønnsaker under jorden har stort sett mer stivelse. Grønnsaker over jorden har stort sett enkle sukkerarter. Derfor var det relevant å sammeligne de vanligste enkle sukkerartene (glukose og fruktose) med stivelse.
Tråden er først og fremst for å avlive mange Ketolyse-tilhengeres irrasjonelle frykt for f. eks. druesukker i bacon, stivelse i gulrøtter, potetmel i kjøttkaker o. s. v.
Når det kommer til hjertekarssykdommer, er jeg uenig. Fruktose er helt klart verstingen her. Se f. eks. her. AGE-er forbindes med både hjertekarssykdom og ulike kreftformer.
Dette betyr selvsagt ikke at vi skal spise masse poteter. Vi kan derimot bruke det i moderasjon, som i Optimal ernæring, hvor det er tillatt med en eller to poteter til middagen. Poteten er tross alt en ganske billig og god grønnsak.
__________________
In the act of breathing there are two gifts of grace: taking in the air and being relieved of it. The former oppresses, the latter refreshes; life is so wonderfully mixed. Thank God when he burdens you, and thank him when he sets you free again.
|