[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Kristin_B, her.

.... Men det er ikke noe problem når jeg er i ketose..det er snarere når jeg kan slakke litt på tøylene.. Om jeg da skal kose meg litt en dag, så ender det med at jeg spiser til jeg er kvalm og uvel!! Hvorfor klarer jeg ikke å stoppe?
Derfor er det mye bedre når jeg er i ketose, så jeg ikke kan unne meg NOE søtt!
Takk for tips!

Hei.

Dette kjenner jeg veldig godt igjen. Jeg er på akkurat samme måte. Det enkleste for meg er faktisk å holde meg i ketose hele tiden. Jeg må lære meg til å unne meg selv fremgang på lavkarbo, fremfor å tro at jeg unner meg noe godt ved å ta et sidesprang.

Hvorfor er sidespranget attraktivt?

For min del handler det nok litt om mitt tankemønster knyttet til kos. Jeg tror at karbohydrater og sukker er bedre egnet til å kose seg med, fremfor andre lavkarbo-alternativer. Men er dette riktig? Finnes det fullverdige lavkarbo-alternativer?

Erfaringer tilsier at slike "spisedager" utvides for å benytte seg av anledningen, siden man ikke er i ketose. For meg kan det skli ut til flere dager, og noen ganger også uker. Alt dette bare fordi man skulle "unne" seg noe godt.

Når man oppsummerer blir i alle fall konklusjonen min at man må unne seg å være i ketose. Endre tankemønsteret og se virkeligheten i øynene, for det er nemlig ikke noe kos å gå opp 5 kilo på en uke.

Det som skulle være hyggelig, ble til noe uhyggelig. Dette er også noe som bør tas med i regnestykket. Slik at man neste gang kan foreta bedre og mer rasjonelle valg. Derfor slår jeg et slag for lavkarbo-godis. Et langt og lykkelig liv. Samt klokketro på at fornuften til slutt vil seire, for først da kan man virkelig kose seg og feire!