[nalana]

Jeg har også vært der, men mer tvangsspising enn fråtsing, for de som skjønner nyanseforskjellen.
Jeg trodde jeg visste grunnene til dette etter hvert, sånn som f.eks. å være redd for å bli slank, ikke syntes jeg fortjente det osv. Følte alt burde bli lettere fordi jeg visste hvorfor, uten at det skjedde noen særlig forandring med psyken.
Men plutselig slo det ned en grunn hos meg som lyn fra klar himmel. Den er litt personlig, så skal ikke gå inn på den, men bare fortelle at det var veldig viktig for meg å forstå dette, og det har vært kjempe-lett å ikke falle for fristelsen til å "tvangsfore" meg selv etterpå.
Samme uken skjedde det noe annet med psyken min også.:
Har hatt et merkelig forhold til tid i det siste, på en slik måtte at jeg veldig gjerne ville spare på den. Få tiden til å gå sent. Begynte plutselig å tenke på tid og tidsbruk på en annen måte. Høres sikkert veldig rart ut, men det var en stor bøyg for meg. Det at disse "åpenbaringene" kom nesten samtidig har gjort meg veldig sterk og måbevisst.
Klarer nå å leve på det jeg kaller kostholdet mitt for resten av livet. Er ikke avhengig av å være i Ketose for å være standhaftig lenger.
Og hva vil jeg med å dele dette? Vil gjerne bare få formidlet hvor viktig det kan være å gå i seg selv og finne grunnen til hvorfor man gjør som man gjør, enten det er fråtsing eller andre ting som hindrer oss å nå våre mål.