[trillian78]

Jeg skal ærlig innrømme at da jeg begynte med lavkarbo (ketolyse) for 4-5 mnd siden så var det ene og alene for å gå ned i vekt.

Vektnedgangen min har gått sakte sakte, men jeg oppdaget temmelig fort alle de andre positive "bivirkningene". Plutselig fungerte magen min bedre, kvisene på haka forsvant, menstruasjonssmertene ble mindre, mensen kom når den skulle (etter litt krøll i begynnelsen), energien ble jevnere, jeg sov bedre, trengte mindre søvn osv osv... Allmenntilstanden min ble rett og slett drastisk bedre.

Etter hvert merker jeg at ting endrer seg mentalt også. Jeg har fått et helt annet forhold til mat. Det er jeg som kontrollerer maten, og ikke maten som kontrollerer meg.

I løpet av de fire fem månedene har jeg lest og lest og lært utrolig mye om lavkarbo/høyfett og nå VET jeg at jeg aldri aldri skal tilbake til høykarbo. Jeg har jo også merket konsekvensene de gangene jeg har hatt planlagte eller ikke planlagte sprekker. Jeg føler meg rett og slett elendig etter karboloading.

Sist gang det skjedde tenkte jeg tilbake på de siste 15 årene av livet mitt, og hvordan formen min har vært. Helt fram til for fire fem måneder siden var denne elendige formen faktisk normaltilstanden min Først ble jeg nesten litt deppa av å tenke på det, og deretter ble jeg rett og slett sint! Hvorfor i all verden har ikke jeg fått informasjon om hvor fantastisk bra dette kostholdet kan virke på min helse før nå? Hvorfor har jeg blitt fostret opp på sannheter om hvor bra brød og poteter er for meg?

Dette ble langt... Konklusjonen er uansett at JA! Lavkarbo er for resten av livet! Uansett vekt