[Nicpins]

Opprinnelig lagt inn av Nivanna, her.

Men, så kommer problemet, nå står restene på kjøkkenbenken (muffins, potetgull og sjokolade) OG JEG HAR SÅ LYST PÅ! Har vært så på nippet bort dit så mange ganger i kveld, og har bare stått på kjøkkenet og stirra på bollene.. Aaargh.. Kan ikke kaste det heller, har en samboer som nok skal spise det senere, og noe skal jeg ta med på jobb i morgen...

Har aaaldri hatt suget så sterkt før.. Begynner å skjønne hvordan avhengige har det altså!!

Hei Nivanna, har visst ikke hilst på deg før!

Hadde bare så lyst til å kommentere denne; jeg jobber med rehab av narkomane, og JA det ER likedan. For mitt eget vedkommende så ER jeg karbojunkie, og jeg er nødt til å ta det på alvor. Jeg må kalle en spade for en spade, og se på det faktum at de mekanismene som styrer meg er akkurat de samme som styrer de menneskene jeg jobber med.

Lavkarbo er ikke bare en slankekur for meg; jeg må ha en holdning til det at det er en avhengighet for meg, og være bevisst på de mekanismene som styrer meg. Dessuten, avhengighet? På fredag leste jeg en artikkel i Mat og Helse hvor det sto at kokainavhengige forsøksrotter foretrakk sukker istedet for kokain hvis de fikk velge. Det syntes jeg var skremmende. Sukker er et temmelig sterkt dop, og vi skal være klar over at det er akkurat det det er. Et dop, som kødder med kroppen din og gir deg forventninger og assosiasjoner til lystfølelse og tilfredsstillelse hvis du bruker det.

Jeg kan ikke ha rester stående i huset etter et selskap. Da får jeg sånne rare reaksjoner som du nettopp beskrev. Når gjestene har dratt kaster jeg restene. Dessuten har også jeg tydd til Zalo-trikset som ei beskrev ovenfor. Rett og slett grise til restene i søpla med Zalo, så det er uspiselig. Gjett hvorfor? Dessuten, når jeg skal ha gjester og skal servere diverse karbo til dem så må jeg alltid spise et stort fett måltid før de kommer, så det er lettere for meg å ikke bli sulten eller fristet.

Avhengighet ja? You bet.
KLem fra Nic