[Annarosa]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Man kan faktisk bli så satt ut av ME at man kan sitte i en stol og ikke komme seg opp fordi man er så sliten. Jeg har flere kvelder sittet en halvtime og lurt på hvordan det var at man gikk frem for å reise seg, kroppen reagerer ikke selv om hjernen vil.
Bruker man for mye av det man har av krefter, så blir man sliten, og får svi for det med sengeliggende dager.
Jeg sliter veldig med å gå tur, jeg prøver å komme i gang, men det er tungt, fordi jeg må ha hviledager i mellom. Sliter jeg meg for hardt ut over tid, så ender jeg opp liggende i senga uten å orke annet enn å sove 16 timer i døgnet, jeg har vært der før, og det var grusomt!
Når man har ME skal man brukes maks 80% av kreftene.... Lettere sagt enn gjort..

Jeg fikk beskjed om å aldri gjøre mer enn 70 prosent av hva jeg klarer av legen min. Det er utrolig vanskelig... Man vil jo gjøre alt i verden, men dersom jeg gjør mer enn jeg bør og presser meg selv så ligger jeg bare dau på sofaen i mange dager etterpå... Så for meg å drive på og prøve å trene er jo bare det reneste selvmordet. Bare jeg tar bussen må jeg sove 2-3 timer etterpå mange dager. Finnes selvfølgelig gode og dårlige dager, men dersom en bruker de gode på alt man ønsker så får man plutselig veldig mange dårlige dager før en ny god en.

Godt det finnes folk som forstår, for ellers ville jeg ikke klart å leve med meg selv sånn!