|
Sv: Kresne barn
OK, innrømmer å ha skippet de siste innleggene..
Da mine barn var små, spiste de det de fikk, ingen gikk på forhånd rundt og
sa; "nå må dere spise maten, dette blir godt, å så deilig"
Det gjør barn "skeptiske", når man da viser at dette "er noe rart"..
Mange "" men det måtte til, vil ikke bli misforstått.
Vi tok ofte ungene på fisketurer, og de likte å tilberede den hjemme.
De sa faktisk jippi når vi skulle ha fisk til middag..
Ellers har ungene mine alltid vært med på kjøkkenet som ekstra kokker,
når de har hatt lyst til det.
Noe mat ville de ikke spise, men så fikk det ligge igjen på tallerkenen
uten kommentarer. Etter hvert ble det spist, siden ingen sa noe om at
det måtte spises..
Da ungene ble større, lagde vi en ukeplan, hvor alle i familien fikk velge
middag èn dag i uken, og alle "måtte" spise det de andre hadde valgt.
Siste dag (vi var ikke mange nok til hele uken) valgte jeg en rett til
middag.
Dette var før min lavkarbo, så det er ikke godkjent mat idag.
Ellers synes jeg at; om jeg fikk ett stebarn eller to, så fikk de servert
samme mat som de andre, og er de godt oppdratt, ja så spiser de det
der får.
Og, hvis de diskuterer, så syns jeg de kan være uten mat, eller de får lage
sine egen mat. Ikke vente at andre skal lage maten for dem.
Detter kommer jo an på alder på ungene da.
Og, man vil gjerne bli kjent, komme overens med de nye, så man lager
noe alle kan spise.. rundgangen er igang.
Vel, idag har jeg voksen barn, og de spiser enda forskjellig iforhold til
hverandre, noen liker det, og andre det. Men de spiser!
Og de spiser ting jeg ikke ville spist! 
Begge jentene mine er flinke til å lage mat, og alle 3 ungene liker seg på
kjøkkenet. Mulig de har fått lekt for mye med maten?
Uansett, så lenge de spiser, og spiser sunt, så legger jeg meg ikke opp
i hva og hvordan.
Når barna er små, bestemmer mor og far hva som serveres, syns Imse
har bra poeng, og flotte regler for sine barn!  |