[trillian78]

Jeg begynte på ketolysekuren i november. Og jeg er vel mer eller mindre fortsatt på noe som er ketolyseish. Jeg endret kostholdsfilosofiboksen min til LCHF fordi jeg med det sa til meg selv at dette kostholdet er for alltid. Det er ikke bare en kur. Dessuten slapper jeg litt mer av som LCHF'er. Jeg måler ikke hver minste lille løkbit. Jeg har oppdaget at resultatene på vekta for min del ikke er så avhengig av om jeg får i meg 5, 10, 20 eller 30 karber om dagen. Det er viktigere at jeg ikke stresser så mye med det, at jeg får nok søvn og at jeg forsøker å forholde meg til om kroppen forteller meg om jeg er mett eller ikke. Det er jo banalt, men samtidig så vanskelig

Jeg er også sånn at jeg leser om alle filosofiene. Det er jo mye som er likt. Og jeg tenker at selv om man begynte med f.eks. ketolyse, så er det da masse tips og inspirsjon å hente fra Atkins eller Skaldemann eller hvilken som helst av de andre filosofiene. Når man har fått en filosofi under huden så er det fint å kunne eksperimentere litt og justere litt og finne ut hva som passer best for en selv.

Ellers må jeg si at jeg har veldig sansen for Atkins altså. Nettopp fordi at man med Atkins starter strengt og deretter må justere og tilpasse kostholdet etter hvordan nettopp DIN kropp fungerer. Det er liksom ikke et fiks ferdig fasitsvar på hva som er best for deg i lengden. Jeg tror Atkins er et av de beste utgangspunktene for å lære om egen kropp. Fordelen med ketolyse er at det kanskje er bedre tilpasset norske forhold.

(ops... Nå kuppa vi tråden litt her... Sorry folkens )