[Svane]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Man gir barnet et visst antal middager å velge mellom og spør, hva vil du vi skal ha til middag?
På den måten får barnet føle at det bestemmer middag og det blir ikke pizza med nugatti
Jeg mener barn SKAL få bestemme, mine får det hele tiden, jeg setter forusetningene og de tar avgjørelser.
Det hender vi har disputter, men det går over. Jeg gir de flere valg i alle situasjoner.
Og jeg har 4 år gammel prinsesse med en ert under hver fot nå, og en 6 år gammel blivende selvstendig kar med meninger Det funker, gi de et valg og forklar hvorfor.
Her i huset heter det ikke blankt nei, her heter det nei, fordi....

Jeg mener at det du skisserer her går an på små barn (opp til kanskje 3-4 år), men etter den tid er det å late som om barnet har et valg. Juks, synes jeg. Ikke reell medbestemmelse. Jeg mener at hvis jeg skal bestemme, i kraft av å være voksen, så skal jeg også ta det ansvaret. Si at JEG har bestemt, og så får ungene lov til å være misfornøyde med min avgjørelse. Å lede dem til valg gjør jeg ikke av prinsipp.

Hos oss er det derfor slik at barna av og til får bestemme hva vi skal ha til middag. For eksempel hvis en av dem er med i butikken når vi handler kan jeg si at "i dag kan du få bestemme hva vi skal ha til middag". Og da bestemmer barnet. Da kan det godt hende det blir løvbiff og pommes frites på en helt vanlig tirsdag, eller kanskje det blir tomatsuppe. Hvis jeg ikke syns at barnet skal velge ditten eller datten, da tillater jeg ikke at barnet bestemmer. Da kan det hende vi diskuterer. At jeg foreslår en ting, barnet sier neeeeei, og foreslår noe annet, hvorpå jeg sier neeeei, og til slutt blir vi da enige på et vis.