Sv: Hjelp meg
Kjære Annarosa.
Jeg synes det er utrolig flott at du er motivert for et vekttap i en utfordrende hverdag.
Vil gjerne fortelle om min måte å gå ned i vekt på. (kanskje kan det være til inspirasjon) Jeg hørte om lavkarbo for mange år siden, men syntes at det virket alt for "ekstremt" og at det ikke kunne være noe man kunne leve med sånn til hverdags.
Jeg hadde kjøpt meg noen bøker om lavkarbo, bl.a Skaldemann sin bok, og så ketolyseboken. Jeg leste dem nøye og brukte lang tid på å modnes frem til at dette kunne være noe for meg. Bl.a var det Skaldemann sitt utsagn om at man ikke MÅ trene for å gå ned i vekt som trigget min interesse. Jeg har nemlig slitt med sykdom som har gjort det vanskelig for meg å både trene og gå lange turer. (betennelse i begge akilles-senene).
Jeg tenker "enkelt" ang mat og har gjort det så "enkelt" som dette: Kuttet alle raske karbohydrater. Dvs ikke brød, pasta, ris, poteter, grønnsaker som vokser under jorden, mais, erter, frukt, kaker, snop og alle andre sukkerholdige saker. OG jeg holder meg laaaangt unna alle "lett-produkter".
Til gjengjeld spiser jeg kjøtt, fisk, feite salater (a la rekesalat, krepsesalat etc), egg (i alle tenkelige varianter), mange gode påleggsorter, oster (bare de ikke er magre), majones, seterrømme, avocado, nøtter, bær, krem, sopp, broccoli, litt løk, blomkål og så baker jeg "mitt eget" brød helt uten mel eller andre melerstatninger.
Jeg bruker ikke vekt og jeg teller ikke kalorier i det hele tatt, men jeg er veldig bevisst på å ikke kjøpe produkter med høyt karboinnhold.
Jeg skriver at jeg følger ketolyse-filosofien, men om man er veldig streng på det så får jeg nok i meg for lite grønnsaker. Så nå ser jeg vel på meg selv som en lett blanding av ketolyse og skaldeman "disippel".
I denne perioden har jeg ikke TRENT i det hele tatt, men jeg har tatt enkelte spaserturer når det har passet seg slik.
Jeg har tatt av MANGE kilo i løpet av dette halvåret.
Mange påpeker viktigheten av å følge én filosofi, og dette kan nok stemme godt sånn innledningsvis. Det er lett å bli forvirret når man skal høre på flere lærere. Men for min del har det fungert med å være en ketolyser med hang til skaldemann 
Det som har forundret meg mest underveis, er at jeg ikke en eneste dag har vært sulten, og at jeg ikke savner noen av de matvarene jeg "forsaker". Huden min har blitt penere, humøret mer stabilt og betennelsen i anklene har så godt som forsvunnet, så nå vurderer jeg å begynne å trene litt også.
Jeg anbefaler lavkarbo på det allervarmeste. Og huske jeg har tatt av sikkert 20-30 kilo uten å ha trent noe nevneverdig, så det går an!
Masse lykke til! (ble visst litt langt dette, men håper du orket å lese) 
|