[Vibeke-67]

Fetpåmidten har et godt poeng her - dette er vanskelig å forske på.
Men man går nok mest etter førevar-prinsippet.
Jeg velger faktisk å stole på legen min her jeg, for hun virker som har god peil på temaet. F eks anbefaler hun meg å fortsette med metformin når jeg ammer, selv om det i pasienthåndboka anbefales å ikke bruke det. Selv om man ikke har funnet noe i melken, så er det så strenge regler vedr forskningen før man kan si at det er greit.
Men som sagt før, man kan jo fint gå ned på 100 karber, når karbene kommer fra grønnsaker over jorden, og andre lansomme karbohydrater. Ikke noe sukker er viktig tror jeg, jeg var litt løssluppen med sukkeret en periode, og da gikk jeg raskt opp i vekt. Nå går jeg opp ca 1 kg i måneden.
Men jeg ville aldri ha tatt risikoen på å leve ketogent med mye fett når jeg var gravid eller ammet. Jeg velger den sikre veien. Det som er litt morsomt, er at den sikre veien for meg - dvs Lindberg - også er for alternativt for det tradisjonelle mathelsenorge.
Det er forsket utrolig lite på hva man bør spise når man er gravid og ammer. Det meste går på hva barnet kan ta skade av, men hva er bra for mor?
Min erfaring nå er at jeg har så stabilt nivå på hormonene som jeg aldri har hatt før (får jo ikke PMS)
Jeg har ingen sånne ete-kick
Jeg har ikke lagt på meg annet enn det som er naturlig
Målinger av barnet viser at hun blir under 4 kg. Noe som er helt naturlig, siden forrige mann var 3800kg.
Men rådene vi får som gravide er ganske rare.
F eks får far råd om å ta med kjeks, sjokolade og søt saft under fødselen slik at den slitne kvinnen kan få litt næring under en krevende fødsel.
Eller om barnet er litt stille anbefales det å drikke søt saft og spise sjokolade og se om ikke det hjelper litt.
Nei - dette sporer nok litt av, men ikke rart vi blir usikre når det for det første forskes så utrolig lite på dette, og for det andre vil man gjerne gjøre det beste for den lille både under graviditet og når vi ammer.