[aslaug]

Opprinnelig lagt inn av erleperle, her.

suget merker jeg at er indre etter bare 8 uker med lavkarbo. Klarer også å dekke søtbehovet med mat og pastiller *ja pastiller er fantastisk* Men behovet for å spise har jeg enda. Det er vel bundet opp mot følelser og spise seg vekk fra følelser.
Ja jeg merker at jeg får veldig behov for å spise noe hvis jeg er sliten, lei meg osv. altså i forhold til vanskelige følelser stort sett! Så selv om mye av sf er vekke, så er det mye som henger igjen. Om ikke selve spisingen er det største problemet nå (lavkarbo er streng nok til at jeg mestrer å unngå sukkeret og det som øker vekten), så er jo mye av tankemønsteret der.
Jeg syns det å kunne spise fett er fantastisk,er mer fornøyd!!! Har unngått fett i mange år! Er også mer fornøyd med dette kostholdet enn det kjipe lavkalorikostholdet jeg hadde før.

Skal lete etter metoder jeg kan øve meg på for å lære at jeg ikke trenger noe i munnen hele tiden å tygge på!!!