[The Dude]

Det er fryktelig nedlatende å insinuere at andre har tendenser til spiseforstyrrelser kun fordi at de vil justere kostholdet og finne en løsning som passer for dem.

Det er ingen tvil om at større opptak av kalorier enn man forbrenner fører til vektoppgang, og mindre opptak av kalorier enn man forbrenner fører til vektnedgang. Vil man gjøre noe med vekten kommer man ikke utenom å justere forbrenningen, justere kaloriopptaket eller begge deler.

Og det at man angriper noen som vil justere kaloriinntaket vitner om at man ikke har forstått noe særlig om kroppens balanse. Hele poenget er at så lenge man er overvektig har kroppen et stort reservelager med energi som kan tappes. At folk som løper maraton på lavkarbo ikke kollapser tyder på at energien som kan frigjøres er ganske stor, og sikkert mer enn nok for de fleste som leser på forumet her. Vi vet at vi må ha et visst nivå av nødvendige byggestener som proteiner, fettsyrer, vitaminer og mineraler for å opprettholde muskelmasse og kroppsfunksjoner. Får man det er det absolutt ingenting i veien for å la det resterende energibehovet komme fra fettforbrenning. Hvor grensen går er helt sikkert individuelt og nokså sikkert variabelt over tid for den enkelte personen. Det er helt essensielt å unngå at kroppen går inn i krisemodus og begynner å bryte ned muskelmasse for å redusere forbrenningen. Dette unngår man ved et minsteinntak av næring. Utover det er det et stort slingringsmonn i hvor mye man trenger å spise.