[Carisma]

På onsdag var jeg ute og badet ved handicap-campingplassen på Malmøya. Det er veldig fint der, og stort sett aldri noe særlig folk. Og det er en deilig motvekt til hysteri-strender som Huk og lignenge.
Mens jeg satt der kom en jente i 20-årene sammen med faren. Hun gikk med mørke briller, og var tydelig blind. I tillegg hadde hun muskelproblemer som gjorde det vanskelig å gå. Utover det så hun ut som hvilken som helst jente i 20-åra, og slank som en sylfide.
Mens jeg satt der og irriterte meg over mine kilo, men bare kunne vasse uti og legge på svøm måtte hun heises utti av flere personer, og hjelpes også ute i vannet.
Plutselig var ikke kiloene og den stillestående vektnåla så viktig lenger. Jeg trengte den øyeåpneren, fikk kjent litt på at det er mange ting som er mye verre her i livet enn mine små trivielle hverdagsirritasjoner.
Selvfølgelig mener jeg ikke at alle andre problemer enn handicap er bagateller, men vi må kanskje bli flinkere til å stoppe opp og ta inn perspektivet på ting.