[Photobscura]

Ja, vi trenger sånne øyeåpnere i blant.

Jeg husker særlig en dag hvor jeg virkelig bare hadde en skikkelig dårlig dag; Stygg i trynet-dag, tjukkas-dag og dårlig hår-dag. Jeg tusla duknakket med min helt bedritne selvfølelse til butikken, og gikk forbi en ung dame som så ut som om hun hadde fått brent bort halve ansiktet -ingen nese, knapt nok øyelokk eller lepper, men hun gikk med hodet høyt hevet, stilig i tøyet, hatt på hodet og så ut som om hun eide fortauet -på den bra måten. Jeg begynte nesten å skamme meg, så jeg rettet opp ryggen selv, så meg i refleksen i et vindu og med ett snudde alt. Jeg er tross alt heldig! Jeg har helsen, og jeg ser normal nok ut til at ingen gjør større notis av meg, mens "alle" stirret på henne, noe hun virket helt uanfektet av.
Så hver gang jeg føler meg skikkelig stygg og feit, så tenker jeg på henne og den rake ryggen og det trygge blikket hennes